Ør

Du skal ikke skue hunden på hårene, sier man. Det kan godt hende den er ful og biter. Lilleknut Arilds uskyldsrene image trengs virkelig om han fortsatt skal være politikkens mest utroe med sin sterke flørt til alle som har makt å dele med ham. Og han vil bytte regjeringen han selv er den del av. For der sitter Siv han ikke liker. I sitt maktkåte spill glemmer han fort hvor stort, eller rettere; hvor lite et parti han leder.

Det er lett å bli ør når media spiller opp… 

Hoo hroo

Jeg sovner til kurringen deres om kvelden, og våkner til den om morgenen. Nå i hekketiden til den mer hoende lyden. Der sitter de på greinen sin og har bare godt å si om hverandre. Og utover dagen oppsøker de fóringsplassen min, som jeg har stengt for sommeren. Noe finner de nok å spise likevel, nedfall av frø de rotete meisene har mistet gjennom vinteren eller ikke funnet gode nok.

Er i grunnen kjekt med alle disse bevingede vennene mine…  

Rittet

Han har en heftig spagat å stå i, Lilleknut Arild, som skal tekkes både Jonas og Erna. For å sikre seg mulighet til makt etter valget. Vil velgerne det, får han fortsatt surmule og yppe seg mot egen regjeringen sammen med Pokémontrine. Mens han hjelper flest mulig islamister inn i Norge med sin kristne konsekvensløse nestekjærlighet, ler Jonas og Åpen Folkekirke, som ikke lenger er statskirke, men organisert som et politisk parti for å gi spillearena til røde maktmennesker og dumsnill solidaritet; arvtakeren til kristendommen i et sekulært samfunn til de har fått det helt avkristnet.

Lilleknut Arild har i sannhet mange hester å ri…

Åpne armer

Og stengte naustdører bort for Smiodden. Så er det ikke meningen at man skal se etter symbolikk i alt. Det vil fort føre oss ut på ville veier. At armene taler sitt eget språk til oss er greit, vi skjønner tegninga.

Om vi ikke er enige i budskapet…

Husvante

Så er jeg mindre sikker på om huseier og exbygartner er særlig begeistret over å ha disse to flåttbærerne gående like rundt hagen midt på blanke formiddagen. Kanskje går det ad undas med plantene hans til slutt. Uvelkommen var i alle fall rådyrbukken som besøkte min hage ut på morgenkvisten og fant glede i å gi tujaen en omgang med hornene.

Krapylet forduftet heldigvis da jeg slapp ned markisene…

Voksne

Fra nå av må disse to sangsvaneungene fra fjorårets kull, klare seg selv med den opplæringen de hittil har fått. Som elgkalvene bort i Almåsen. De er også avviste av mora, som forbereder seg på å gi liv til årets kull. Og inne i byen i kirke og samfunnshus, forbereder årets konfirmanter seg på å bli erklært voksne. De vil være avhengige av foreldrene ennå i mange år.

Og er nok glade for det..

Timing

Jeg satt i bilen og kjente litt på at jeg i grunnen misunte ham i båten, som etter en halvtimes stangfiske under Brønnøysundbrua kunne frese hjem inn til byen og lage seg en god ferskfiskmiddag; med alt tilbehør.

Og jeg kom meg akkurat hjem før snøelingen brøt løs..

Tro

Jeg er så enig, så enig med pyntedokka når hun som AP-nestleder og maskot i sin landsmøtetale sa at: «Terror er brutalt og forferdelig. Det er grunnleggende grusomt. Ikke minst er det en feig angrepsform uansett hvem som blir rammet..». Det er bare det som plager meg, at det er muslimen Hadias egen religion islam og hennes trosfeller som avler galskapen. Uansett hvor søt hun selv er.

Kan jeg tro på ordgyteriet hennes da..?

Vi to

Vi e kje lusen lova pæng t maaange tusen. Kom kom hit uten stopp ligg me rompa opp. Va d nån som snøfta at vi all bi kjørt i grøfta og hverdagen bi grå.

-d hør vi kje på…!

På lista

nei ke du sei e d lainsmøt i AP

og her står e å gape e må gje me i vei

dem e truan å velg øverst en elg..

De usynlige

Nå stunder det mot vår, AP-landsmøte og valg. Da dukker de opp igjen som ildrottuer under snø, de to nestlederne i partiet. Politisk usynlige og musestille har de nytt sine privilegier siden forrige valg, bare vist seg i et og annet kjendisblad for å bevare selvbildet stort nok. Så er det ingen tilfeldighet nei, at de vil fram i lyset nå; de må jo sikre seg å bli valgt på nytt for å beholde den lønn og status som følger med en elitepolitikers verdighet. Og vi velger dem igjen og igjen og betaler gladelig deres ekstravaganse.

Det er det de regner med..…

Sult

no går vi ruint å pekka korn
som alle gjessan gjer på Horn
vi styra på her heile dagen
-i all fall t d fullt i magen…

Rundt meg

«Gå udenom, Peer! Den er stor nok, hejen», sa Bøygen til Peer Gynt. Rådyrbukken her tok poenget og sprang i bue rundt meg og inn i skogen. Så er det litt interessant å tenke på at Ibsen brukte Peer Hågå fra Gudbrandsdalen (som levde på 1650-tallet), som modell for skuespillet sitt. Hågå og hundene møtte stortrølle eller den store Bøygen i Ætnedalé..

Noe bukken er lykkelig uvitende om..

Nei du

e kjør oft over brua

fast i blikke sterk i trua

vil kje tenk på svanesangen

langt der bort i solnegangen

Korsets seier

Så gikk det som forventet. Bispekontoret ble fort for stille og lite for vår nye bispinne og tidligere AP-ordfører. Med sin blodrøde forgjenger emeritus Tor B som forbilde og DN som prekestol, funkler den frelste feministen Ann-Helen med røde kinn og nyvunnet status best når det stormer litt rundt henne og hennes sterke meninger; naget til gamle holdninger og hugen til gamle ting. Og korset gir politisk tyngde, nå som før og er sin vekt i gull verdt. Det får så være at storbokas budskap kommer litt i bakgrunnen når media stiller opp. Hun når likevel bare oslobispinnen til knærne i politisk engasjement; i hénnes refs av blå politikk.

Prøver hun å gå på vannet, reddes hun vel som Peter, av junior…

Yes, Mr. President

Jeg blir ikke ofte imponert. Men visitten Jensemann; som ungdomspolitiker natomotstander, nå natosjef, avla Donald nettopp, står det all respekt av. Et så velregissert spill ser jeg svært sjelden -selv når det er snakk om Jensemann; vår ex-konge på haugen. Han kan gå rett inn i læreboka hvordan man servilt kneler med rak rygg og åpent blikk. Og Donald, den egentlige natosjefen, var kjempefornøyd med besøket. Nyttige idioter er alltid velkomne.

De holder karusellen i gang…

Fjæra

I Salten og på Helgeland var det tradisjon å gå ned i fjæra på Langfredagen; på langfredagsfjæra. Som er ekstra stor denne dagen. Lik guttunger flest var det nok nysgjerrigheten som drev oss, det var mye som kom fram da ettersom sjøen var vanlig som søppelplass, den gangen. Visst tenkte vi, med en aldri så liten klump i halsen, på han stakkaren de hadde hengt på korset. Det gikk fort over, vi visste jo han skulle få stå opp igjen, på den tredje dag og fare hjem til far sin.

Men påskeharen hadde vi aldri hørt om…

Særlig

dein Knugen e en luring ko ko

sei e uinerdani og blygt

førr folk skratta og ler ho ho

når han påstår at sverige e trygt

Logikk

ei verden førr d

ei verden førr me

d kje et svik

É e jo rik..!  

Stakkars

Stakkars svensker. Jeg føler virkelig med dem. Som må leve med sine pompøse politikere som ikke evner annet enn å hegne om egne privilegier. Og ikke ser at festtaler og tomme ord lyder hult etter hvert som middelaldersk innvandrerkultur og lovløshet får bre seg til stadig nye områder. Hva kan vel et utkjørt politi på sparebluss utrette når de ikke tør gå inn i de verste områdene? Og svensk media får ikke lov å omtale forholdene. Her hjemme på berget, ser nok selv våre aller rødeste politikere det samme er i emning hos oss også. Men kvier seg for å gjøre noe mot godt valgkveg.

Det gir jo ingen personlig vinning…

Bekka 70

då vi bekka søtti

bei vi komplett unøtti

men d tar vi kje tungt

så leng høvve e ungt…

Uff ja

e frys no

vi får trekk inn i varmen

t go’kak me dadla og vin

du d korse puin barmen

d gjer d så fin

pynta oss to…

Trygg

Det er nesten sånn at jeg tror Børge kommer til å overgå hva Jonas i sin tid som utenriksminister klarte å strø om seg med av penger fra vår felleskasse i de mest fjerntliggende strøk av verden. Uten at han trenger å brenne for det; han er jo alt sikret en toppjobb i utlandet etter sin politiske karriere.

Men det gjelder vel å være trygg…

Rask sorti

her nerst ne førr brua

kjørt e på otern

så trøsta me trua

at fort gjekk han bort -den sotern

Tusle rundt

«Du kan tusle så lenge rundt deg sjøl at du blir aleine til slutt» sa skogskaren Hans Børli. Og siktet til selvopptattheten. Jeg vet nå ikke helt, jeg. Om det stemmer. Hvor snill kan jeg være før jeg blir utnyttet…

Visittid

no e vi framme slitsom va turn

søv gjer vi oppå ikkje bak murn

sommarn bi kort førr me og min make

når ungan e sterk nok så flyg vi tbake…

Norsktoppen

Jeg får la være å henge ut Ida og Bodø for å ligge på topp i Norge med å sjokktyne sine innbyggere med eiendomsskatt for å finansiere kommunal stormannsgalskap, når min egen kommune Brønnøy ligger som en god nummer to, tett fulgt av vår gode nabo Alstahaug som nummer tre. Og disse tre på toppkommunene er alle styrte av AP-ordførere! Jeg sier ikke mer, men tenker at AP sentralt alt har lovet å øke skattene enda mer, om de kommer til makta etter valget. Videre er det galt av meg å tenke på alle våre nye landsmenn på livslangt statsbetalt opphold, mens landets egne borgere er på vei til sosialkontoret med lua i handa.

Vi må kanskje slutte å le av svenskene…

Melodien

Så langt er det kommet, at jeg finner glede i sene kveldstimer i å minnes tidligere bravader. Som da jeg laget hjemmesiden til båtforeninga og i oppdateringene sørget for at seilingen fikk sin velfortjente plass der. Og sommer som vinter var under seil uansett værforhold. Når vinden uteble, var det fisk nok i sjøen og byssa om bord velutstyrt.

Minnenes melodi..

Rød reise

Folket i Bodø kommune er i harnisk og ser rødt. På grunn av økningen i eiendomsskatten. Som settes urimelig høy for at kommunepampene skal kunne leve opp til sine overambisiøse prosjekter. Ansvarlig og øverst på stigen står to blodrøde damer; ordføreren fra AP og varaordføreren fra Rødt. Tilsynelatende uforstående til hva de har stelt i stand. Ironisk nok, men ikke så rart, kanskje.

Selv reiser de jo i samfunnets elitedivisjon…

Treff

Det er snart vår og påske og fine dager for både to- og firbeinte. Ennå holder fjorårskalvene sammen med elgmora, men når vi kommer til mai/juni blir hun brysk og jager dem bort; hun skal nemlig føde årskalvene da. Så var det en fin turopplevelse å treffe og forevige dem.

Det lever jeg lenge på...