Det er ikke alltid jeg har så rasjonelle grunner for å
knipse et bilde. Ofte nå vinterstid er fjæra en praktisk plass å legge
dagsturen til, is og snøfri som den som regel er. Og dermed nesten risikofri å
vandre i for en med tynne, ustøe gamle bein. Som bonus, spiller min visuelle
fantasi på lag med assosiasjoner og flashbacks til for lengst svunne
begivenheter; som 60-tallet ruvende hårmanke, eller «kaktusfrisyre» og musikkopplevelser.
Betimelig nok når hentesveisen etter hvert er blitt temmelig
glissen og glatt…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar