Det er alltid lys i enden av tunnelen. Eller stikkrenna,
for den saks skyld. Om jeg ser etter. Og bøyer meg ned, anstrenger meg en smule. Da er det mer bekvemt å gå rakrygget og kikke opp mot en blå himmel.
For min generasjon, som så og si er født og vokst opp ute, er ikke
ordentlig høstvær et hinder for å gå den daglige trimturen. Tvert i mot, noen
regn- eller haglbyger krydrer bare turen og jeg føler meg som en tøffing når
jeg er hjemme og inne i ovnsvarmen igjen. Så langt er det kommet. Og nordbygda er et interessant sted å legge
mine ruslerier til. Med alle fornminnene og spor etter vikinger og andre
hardbalne karer.
“Kong Harald serverte elg han hadde skutt selv under den
årlige middagen for stortingsrepresentantene”, kan jeg lese i Aftenposten i
dag. Du verden. Det måtte være litt av et syn og en opplevelse for landets
fremste. Når elgen ble skutt under
festmiddagen. Harald er helt konge, han. Mens avisa burde lese korrektur før
den publiserte nyheten.
Vi kan jo ikke ta imot hele Afrika, sa vår kong Harald. Vi
skal våge å stille krav til innvandrerne. Det er vårt samfunn de kommer til,
sier danske dronning Margrethe i boka si. De kongelige har altså forstått det
alle vi andre har skjønt lenge. Men når skal våre selvopptatte politikere
forstå? Når det er for sent eller ingen vei utenom?
De siste tomatene i drivhuset ble sluttmodnet på
kjøkkenbordet noen dager, før de havnet på brødskiva. Og i morgen blir det nok
å vinterstenge drivhuset og vente på våren.
Don’t fence me in, sang Louis Armstrong på den slitte LP’n i
min ungdom. Og fulgte på med en trompetsolo. Så bra lød det selvsagt ikke på
gitaren når jeg skulle prøve å få melodien til å svinge like elegant. Man har
sine naturlige begrensninger. Det gjelder bare å leve med dem.
Så vil vel noen mene at det bare er rett og rimelig at jeg
gir av min skarve pensjonistinntekt til røde kors norge og TV-innsamlingen når
bøssebærerne kommer i dag. Vise hjertelag. Aksjonen er antatt å gi dem rundt
230 millioner, de får årlig ca 1,6 milliarder over statsbudsjettet og til
overmål har de 3 milliarder på bok! Altså en gedigen og velsmurt pengemaskin.
Underholdning var det egentlig ikke å høre Jonas og frue
krangle på TV hos Skavlan om hvor el-bilen deres skulle lades. Hun ville
topplade den hjemme, mens Jonas ville vente med ladingen til han kom på jobb
der han kunne gjøre det gratis. På fellesskapets regning.
Hva skal jeg tro og hva skal jeg mene? Når media, som skulle
vært den fjerde statsmakt, uavhengig og kritisk gravende, er systemets
forlengede arm og underholdningskanal. Et slags offentlig Se og Hør. Da er
kanskje ikke islam og muslimene som skufles inn i landet så terroristiske og
notorisk slue og utnyttende som det gis inntrykk av? Eller Mehtab så stridig og
ond som det påstås. Om så var, hadde vel våre blendahvite elitister i storting
og styringsverk tatt affære og skjeen i rett hand for lenge siden.
Jeg er nok en av dem som synes at Urdstabbvika er et bra
sted å rusle seg en tur i. Kanskje helst litt utpå ettermiddagen når de andre
er dratt hjem med hund og barn og stillheten senker seg ettersom blåtimen
kommer snikende. Tretåspetten har stoppet trommingen og grønnspetten fór sin
vei oppover Langstabbheia.
Herlige dager vi har nå. Sol fra skyfri himmel, vindstille
stort sett og brukbare temperaturer om dagen. Fullmåne, nordlys og nattefrost
før daggry. For dem som er ute på den tiden. Etter en travel dag synes jeg en god natts søvn er å foretrekke. Og skjønnhetssøvnen er jo den man får før midnatt…
Den ga eneste opplevelsen av tid under en sorgløs oppvekst
langt ute på landet, kalenderen fra Gjensidige, der den hang på veggen i lokalbutikken
som også var kombinert med poståpneriet. “Tiden går, Gjensidige består”, sto
det på den. Og fikk oss som kjøpte snop eller ventet på posten til å lure på
hvem de gjensidige var som skulle få så mye tid.
Det kommer neppe uventet at vår mørkerøde emeritus kun
forfekter den éne utgangen i Joh 3:16, den at de som tror skal ha evig liv,
mens de ikketroende som skal fortapes, ikke nevnes. I god sosialistisk ånd; tro
på våre verdier og du skal leve lenge
i landet, det vil kanskje egentlig si: skattefritt i utlandet. Nestekjærlighet
og sosialisme hånd i hånd er som blind kjærlighet.
Uff ja, mens jesusdebatten går blant vår noe selvbestaltede
kulturelite i høst etter at luringen Bjørn etterlyste Jesus og tjener gode penger på det,
kommer smilehullene til syne hos våre nye landsmenn som er godt opplyste om hva
deres åndelige overordnede forlanger av dem. Hele debatten må fortone seg
enfoldig og en smule paradoksal. Imens jobber tiden og utviklingen for dem…
ferme dame keene kara stolt di gjet på kongens hara ego ego d e tingen der di sett i pengebingen han som bær så tung ei børe e trur så gar d e han støre
Jeg mener vel egentlig, at blåskjell som delikatesse er
sterkt oppskrytt. Av velmenende mennesker med urbane vaner. Skjellene smaker jo
bare sjøvann. For min del kunne de gjerne fortsatt å ligge i fjæra til glede og
øyenslyst for forbipasserende. Eller som kunstferdig pynt i restaurantens
spisesal.
Vi gamle mannfolk skjønner aldri når nok er nok, når vi blir
“en stein i skoen”. Som Steinar B som vil gjøre comeback i Kystpartiet. Den
lokalen er nok lagt fra kai alt.
Nå kan jeg jo lure på om ungdommen ligger et hakk foran
oss gamlingene når de benytter seg av slike moderne el-hjelpemidler til å
forflytte seg rundt om i byen. Eller om de bare er late…
I sin selvgode forfengelighet velger pappagutten Jensemann å
skrive bok. Om seg selv, naturligvis og forventet. Men hvorfor vil han
akkurat nå fortelle oss om sine mest nedrige utspill, personangrep og
bakromspolitikk. For han har vel som vanlig en plan med det? Og ikke minst, en gevinst..
Fruen har alt plukket inn de modne nypene fra hagen vår. Til
bruk utover vinteren når vitaminlagrene våre begynner å tømmes. Og jeg har ikke
lenger noe å hvile blikket på og glede meg over. Kunne man forent mer det
nyttige med det behagelige?
Joda, de sprang sin vei da de oppdaget meg. Men ikke før jeg
var tett innpå og hadde knipset dem, både en og to ganger. Og kanskje hadde jeg
like mye hjertebank som dem. Av opplevelsen og det å komme så nær.
Børge var raskt ute med å gratulere Antonio Guterres som FNs neste generalsekretær. "En glimrende statsmann", sier Børge som har skjønt at det gjelder å holde jernet varmt.