Jeg har nok aldri vært veldig frankofil, selv om jeg i min ungdom
pløyde meg gjennom gymnasets franskpensum på tre måneder og hadde postal fransk
som delpensum de neste årene; der lærer Jon Elster neppe var særlig imponert
over mine språklige ferdigheter. Uansett, det er sterkt å se og høre
reportasjene fra Paris på originalspråket i forbindelse med grusomhetene der.
God oversettelse og teksting i media gjør nyhetene godt tilgjengelige,
heldigvis. Jeg lar pekefinger og ironi ligge i dag. I dyp medfølelse med
franskmennene og de berørte spesielt.
Leve Frankrike…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar