De er ikke store,
rødhårede og rusa, der de kommer i en slags retur. De slåss ikke vilt som våre
forfedre for gull, skatter og rikdom. Og en og annen dame. Flommer bare inn
over oss som vårbekkene i grønne lier. Våre nye naboer. Det går en Nemesis gjennom
verden. Som vi sitter musestille og ser komme. Uten å tore løfte en finger.
Sverdet er gjemt på loftet og det er ingen villskap i blikket vårt lenger. Snart
må vi dekke bordet for dem.
De er sikkert sultne etter reisen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar