Egne ben

Jeg ble litt satt tilbake til barndommens mer vågale skiopplevelser da jeg så skulpturen på Lillehammer. Håkon Håkonsson husket kanskje ikke så mye i voksen alder av den dristige ferden sin, hva vet jeg om det. Men ned Hauen, Sjyskaret eller Strupen på godt skiføre var for meg en opplevelse sterk nok til at de bladene i minneboka er godt bevarte. Og jeg måtte stå på egne ben, for ikke å si ski.

Ja da, det blir lett mye mimring av sånt…