Tja, hva skulle jeg
ikke gitt for å være ung og spretten igjen, med stål i ben og armer. Og kanskje
litt mot i brystet også. Det hadde hjulpet på, tror jeg. Eller hadde jeg bare
sett harry ut i grasiøse hopp bortetter stuegulvet, til fruens forskrekkelse.
Best jeg holder meg
til gammelmannens litt stabbete gange, fortsatt…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar