Så har jeg vel hatt
god moro av å stå på litt avstand og betrakte måsflokken som sloss om sloet, og
høre på ollinga og tenke at egentlig er det greit å kunne kjøpe ferskfisken med
alt tilbehøret i disken på Spar. Da sparer jeg fingrene for neglebit og nesen
for å bli rød og rennende i kulda og austavinden. Ulemper som liksom har sneket
seg nærmere innpå med årene. Og det får ikke hjelpe at butikkene øker
fortjenesten på godsakene og at vi ikke lenger står først i køen ved
lønnsoppgjøret.
Og kortet i lommen
har jo samme vekt hva enn saldoen viser…
E e/ble (heldigvis fortid av "perfekt person") ofte kritisert for å ikke-tenke før jeg snakket/kommenterte. Sto i minibank-kø. Heter muligens snev av Tourettes? Jeg; ufrivillig, vet ikke hvor d kom fra...; (som vanlig) no må du kje ta aillt, la d vær litt pænga igjæn te me å. De vanligvis så sindige ...lendingene knakk sammen av latter. Til min forbauelse ble d liv og leven, samtale og latter bak meg. Seriøst, du tar feil Hans; for en gangs skyld var vekta på kortet lettere...enn saldoen....
SvarSlettHa ha, den var fin :-), fikk meg og en god latter. Så har jeg da sans for ordspill og uventede vinklinger.. og ofte en litt lemfeldig omgang med absolutte sannheter; om de matcher framstillinga og gir god "underholdning"..
SvarSlett