De var aktive i
grålysningen, de tre ørnene som holdt til bortmed Laukholmen. Pluss den over
huset mitt, den fløy lavt mens den saumfor hagen. Hvor glad var jeg ikke for sovehjertet
til PJ’n da? At han fortsatt slumret på sofaen etter ei lang natt. Og ikke ble
ørnemat etter alle disse årene. Så er det nok noe i ordtaket, at vettet kommer
med årene.
Eller var det
latskapen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar