"Life is as pointless as counting crows" leste jeg en
gang et sted. Men min dag siste oktober på stranda i Kvennvika føltes
riktig så meningsfull. Der jeg ruslet rundt i lav, kjølig formiddagssol og nøt
roen og stillheten som bare ble brutt av brytende bølger. "Sjefen" steller
godt med sine; en hagestol i hvit plast lå i flomålet og inviterte til en rast.
Så da satt jeg der da, en stund i sola foran storsteinen. Og tenkte slett ikke
på spaserende kråker og andre svartfugler.
Det kan pessimistene gjøre, de skal jo ha noe å fylle dagen
med…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar