Dagene er korte og kommer stadig fortere, oppleves det som etter
hvert som alderen fester grepet. For det er vel det som skjer når en gryende
hang til å rekke over mer blir sterkere og suget etter opplevelse vokser? Det
være seg innenlands eller i andre land. At panikken for stagnasjon lurer nede i
dypet.
Fint da å kunne dra i vesterled, som våre forfedre vikingene.
Selv om ikke alle av dem hadde edle hensikter med turen, eller opplevelse som
hovedmål? Tenkte de som meg, i ettertid; at jeg skulle hatt mer tid der..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar