Nå er det ikke slik lenger at huldra svinser vakker rundt mellom
trærne slik hun gjorde i gamle dager i følge sagn og fortellinger. Ikke ser jeg
henne selv heller, når jeg er på tur i skog og kratt og det høstmørkner mot
kveld. Selv om jeg gjør mitt beste for å få den opplevelsen å skryte av. Jeg behøver
ikke bli bergtatt, det ville være nok bare å få et glimt av henne, mener jeg.
Og glaner man lenge nok på stein og stubber, maner man
kanskje fram et bilde av henne til slutt. Såpass at det blir fred…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar