Han er så vel vant med meg nå, marinatjelden. At han ikke lar seg uroe i middagskvilen om jeg går forbi og om bord i båten. I nordavinden i dag står han på begge beina og sover, mot ellers bare på ett. Med åpne øyne. Da er jeg nok registrert.
Og lenger bort på moloen i ei grop ruger hans frue på tre egg…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar