I formiddag satte jeg meg en stund om bord i seilbåten. Den ligger i marinaen, noe nedsnødd etter de siste ukers snøfall tross ivrig måking fra min side. Så er det ikke lett å komme til med snøskufla heller mellom vanter, skjøter og fall, kick og lensetakler. Alt tauverk er frosset og stivt.
Ja ja, kaldt ble det å sitte der, for det meste å glane i salongveggene og kjenne båtens bevegelser. Og lese litt i ei bok om mat på sjøen, ironisk nok med oppskrifter tydelig myntet på sommer og skjærgård. Donaldbladene barnebarna for lengst har vokst fra og fagbøker i båtbiblioteket, fristet lite til ytterligere fordypning.
For meg er nordavinden beste seilvinden; kjølig, men kvass og sterk, stødig og pålitelig. Ref bildet. Nå vil jeg ha seilføre, ikke mer skiføre…
NÅ VIL JEG HA; hørt om gubben med tilnavnet STAPP-I-DEKK?
SvarSlettJeg vet/husker ikke hvem han var, men var velkjent av mine/våre? foreldre. Han hadde visstnok sitt daglige virke på ei skøyte/fiskebåt??? Var "velsignet" med ett heftig lynne, dundret ene benet sitt i dørken, gjentatte ganger, når hans vilje ble ignorert.
Er usikker på om han vant frem ved sin adferd, men er verdt forsøket; kopiere.
DA, ja da kommer kanskje sommeren.
PS. Husk å kombinere "stappene" med heftige brøl; NÅ VIL JEG HA...SOMMMMMER
DS. Med fare for å forårsake overskrift i lokalavis: Årets vinter forårsaket innleggelse på psykiatrisk.
Gal mann i seilbåt innbragt av poli.....osv
Empatisk hilsen K
Hei og takk for kommentar til innlegget. Nei, jeg har ikke hørt om den gubben, men holder med ham i en ting, det er viktig å ville noe; hva det nå enn måtte være :-)
SvarSlettOg med mitt (manglende)temperament blir det neppe noen politisak av ønsket om en snarlig sommer...
Ha en fin lørdagskveld.
Mvh Hans K