Nytt år

Da er det på tide å ønske lesere av bloggen et riktig Godt Nyttår! Så velger man selv om man vil gå opp eller ned trappa i det nye året…

Matglede

Jeg tror det er bra, faktisk helt på sin plass, at jula og snart nyttårshelga er over og jeg kan begynne med normale dager igjen, kostholdsmessig. De glade matdagene sammen med nær familie har satt sitt preg på kroppen; i den forstand at klærne begynner å stramme rundt magen. Og beltereima måtte slakkes et par hakk i går for ikke å føles ubehagelig. Sånn går det når ordet begrensning er glemt.

Sammen med så mange andre, nå under høytiden…

En streber

Fra sofakroken er det lett å bli skeptisk, ja en smule mistenksom; når jeg ser politikere som virkelig trives i rollen de er valgt inn i. Er det et karriere-høydepunkt som er nådd, eller er det gleden over å «tjene folket» som gir  seg utslag i slik åpenbar nytelse foran TV-kameraene og journalistenes knefall? Og er Børge Brende bare et ekstra godt symbol på en streber?

Ok da, jeg får roe meg ned litt og la tida vise. Det har lønnet seg tidligere…

I forbifarten

Kaffestunden ved Movatnet i går formiddag gjorde meg så godt at jeg la litt grafikkpreg på bildet av svanene som fløy forbi etter at de hadde spist i Sirivikja på vestsida. Det passet til øyeblikket, synes jeg.

Ja, og så liker jeg grafikk som uttrykk…!

Småprat

 

Det er sikkert bare smalltalk disse to englene bedriver i vinduskarmen en juledagskveld. Kanskje venter de på Märtha Louise, at hun skal designe en ny smykkekolleksjon, eller i det minste publisere mere englestoff.

Sånn at de ikke skal bli helt glemt, liksom, nå i jula..

Payback

Ser aldri at den er hjemme, katta borti åsen med eget hus med utelys og innlagt varme. Om jeg ikke tar altfor mye feil, ligger den nok som PJ’n inne på sofaen til eieren og sover; med et velfylt matfat innen rekkevidde. Maler litt og ellers lar seg skjemme bort. Synes den må ha litt luksus igjen for å holde hus og hage rent for mus og annet utøy.

I denne søte juletid…

Julepetter

Jeg prøver å ta det rolig, til det blir mere dagslys i alle fall før jeg stikker ut på tur. Grunnen til hastverket er at jeg fikk nye fjellstøvler i julegave og jeg verker etter å få prøvd dem skikkelig. Jeg burde kanskje ikke nevnt at de gamle måtte kastes etter at jeg uheldigvis kappet deler av dem opp med motorsaga under felling av et tre til brensel. Tærne mine klarte seg og treet er peisved nå i jula. Og jeg er en erfaring rikere, tror jeg.

I min ungdom var det god skikk å holde seg hjemme og inne første juledag, ellers ble man «julepetter»; spesielt om man skulle besøke noen. Da får jeg heller bli det…

Juleblad

Om det stormer og er uvær ute, som nå; er det greit å kose meg inne med juleblad og fyr i vedovnen. Noen stearinlys brenner også, vet aldri når strømmen går i slikt vær. Håper det ikke blir mens julemiddagen forberedes. Jeg har alle julebladene siden 1970 gjemt unna og finner en barnslig glede i å lese årets utgave på juleaften når juleklærne er på og det lukter julemat i huset.

Og ikke minst, da klarer jeg å holde meg unna matlagingen og småspising utover dagen…

Før stengetid

I går kveld pyntet vi juletreet. Vanligvis har vi gjort det på juleaften formiddag, men for å sikre oss at lys og annen pynt fungerte, endret vi praksisen og ser fordelene med det. Så da har en travel pensjonist bare litt småhandel igjen før julefreden senker seg i stua; gaven til fruen og noen liter melk.

Får komme meg til byen før butikkene stenger…

Alida

Som gutt likte jeg å tegne. Inspirasjons-kildene lå ofte i nærmiljøet og et av motivene som gikk igjen og igjen var bygdeskutene, naturlig nok for en guttunge. Så da jeg oppdaget bildet av Alida på facebooksida «Gildeskål før og nå», slo det meg at det var slik en båt skulle se ut. Definitivt! Med rene, pene linjer og et skrog som utvilsom var lett for motor. I motsetning til dagens båter, som ser ut som kasser.

Kommet fram til en så viktig konklusjon på morgenkvisten, lurte jeg meg til et par av fruens julekaker til kaffen. Hun skjønner nok hvor de tok veien…

Lysere dager

Det roer seg nå og jula kan bare innfinne seg. Fruens tilfredse smil tolker jeg dithen at forberedelsene med mat og hus er over og at alt er klart for en julehøytid med nær familie; tradisjonen tro. Og rundt om i byen ser jeg at folk har tatt helg og bare gjør forefallende arbeid, oppgaver man kanskje ikke har sett seg tid til tidligere i måneden.

På årets korteste og mørkeste dag, kan jeg tenke vintersolverv og at det fra nå av bare blir lysere dager. La oss håpe i alle betydninger…

Dagleg

snåva eg
i sanninga om dei
tre vismennene

Strømninger

Vi trenger energi! Massevis av den. Til fasadebelysning på husene våre gjennom en mørk vinter og ikke minst etter hvert; å få ladet alle el-bilene myndighetene anbefaler oss å bruke for å spare miljøet mot forurensning. Kanskje uten tanke på at energi også må produseres av noe. Som gjennom vind- eller fossekraft.

I vår stadig mer urbaniserte hverdag tenker jeg; hvor mange av oss orker å fryse baken av oss i framtida for å nyte fossebrus i villmarka, eller vindkuler på snaufjellet, liksom?

Vi er nok en utdøende rase…

Storgata

Har litt vondt for å tro på værdama i TV-n, så smilende hun enn måtte være, når hun forteller meg at jeg ikke kan regne med å få en hvit jul i år. Og ser jeg ut av vinduet nå, tyder alt på at hun får rett i spådommen sin. Bildet i dag viser den lille Storgata vår. Lyn og torden ble det etter regnet.

Jeg må bare ta det jeg får servert…

Julehilsen

I wish you a Merry Christmas and a Happy New Year!

Salige saktmodige

 

Jeg unner dem samværet i de lune kirkerom nå i adventa. Der de kan synge og be og finne ro og en viss mening i det daglige førjulskavet. Mens jeg fortsetter å undre meg over at religion, med sitt budskap om fred og fordragelighet, kan avle så mye uro og trollskap i verden? Hva skal en stakkar tro..?

Kanskje best om jeg slutter med å lese avisene; til etter nyttår i alle fall, og si som gamle Matteus (5:5) "Blessed are the gentle, for they shall inherit the earth".

Måneskalk

Jeg har ikke tenkt å gå i fella og tro at advent betyr å vente på jula. Selv om det er godt, liksom, å gjøre det likevel; la forventningene mine til god mat og noen enkle julegaver bygge seg opp fram mot jul. Og er der en skalk av formiddagsmånen og en benk å sitte på, har jeg det bra en stund…

Reiselyst

Dagene er korte og kommer stadig fortere, oppleves det som etter hvert som alderen fester grepet. For det er vel det som skjer når en gryende hang til å rekke over mer blir sterkere og suget etter opplevelse vokser? Det være seg innenlands eller i andre land. At panikken for stagnasjon lurer nede i dypet.

Fint da å kunne dra i vesterled, som våre forfedre vikingene. Selv om ikke alle av dem hadde edle hensikter med turen, eller opplevelse som hovedmål? Tenkte de som meg, i ettertid; at jeg skulle hatt mer tid der..?

Fredag

Det er fredag den 13. i dag. Og stille etter ekstremværet Ivar som herjet i går kveld. Skal ut nå og se om det er gjort skade på båt eller eiendom, mens jeg håper på det beste; at alt er i orden. Er jeg heldig der, får jeg tro at jeg berger meg gjennom fredagen også uten uhell.

For to dager siden skrev vi datoen 11.12.13. Det feiret jeg med en kaffekopp og en kjeks i bilen kl 14.15 for å markere overdrivelsen av øyeblikket. Og ikke klare å tie om det…

Desemberregn

 

Heftig regn de siste dagene. Og ettersom all snøen er regnet vekk, er det mørkt døgnet rundt, nesten. I nabokommunen Vevelstad kom det 145,1 mm regn på ett døgn! En rekord jeg ikke vil skryte mye av. Derimot er jeg fornøyd med temperaturen, som har ligget rundt 12 grader. I dag faktisk over tretten målt utenfor kjøkkenvinduet. Det er mer enn vi hadde mange ganger i sommer.

Men jeg har et lite håp om hvit jul, for stemningens skyld..

Inst

i folkesjela
skin erkesymbolet på
rikdom og stand
stjerna
som ikkje bleiknar
…..
Oh lord won't you buy me a Mercedes Benz

Tidtrøyte

Det er da litt tidtrøyte i å sitte i bilen ved fergeleiet og se på skjæreparet som holder til der. Hvordan de patruljerer plassen etter noe å spise etter at bilene er kjørt om bord i ferga. Noe må de finne ettersom de blir værende. Ekstremværet Hilde tok reiret deres i selja like ved veien så til våren er det på han igjen med reirbygging. Livet er ikke enkelt for alle.

I ren medynk kaster jeg et par kjeks til dem. Det er jo jul snart…

Flate mager

I år har vi i redaksjonskomiteen vært mye opptatt av stemmerettsjubileet, at det er hundre år siden det ble vedtatt allmenn stemmerett for kvinner i Norge. Og vi tror at heftet til historielaget blir godt mottatt og lest med interesse. Usikkerheten sniker seg likevel inn når jeg leser landets ledende nettaviser, som har fotballfrueblogg og flate mager etter fødsel som storoppslag og gjenganger i nyhetene.

Er det meg eller avisene det er noe feil med..?

Pepperkaker

 

Det går i pepperkaker nå. Til kaffen og til mauling; småspising utover ettermiddagen og kvelden. Herlig bare å kunne fråtse uhemmet uten å tenke på at noen har slitt og bakt dem, og at de derfor må gjemmes til selve jula. For å nytes høytidelig.

Men, om disse holdbare kjøpekakene er spesielt sunne, det er en annen sak…

Overmakta

Jaja, han måtte gi tapt for overmakta, han óg. Hvil i fred, Nelson Mandela…

Korte dager

 

Det blir ikke tid til de riktig lange turene nå som dagslyset bare holder ut noen timer midt på dagen. Så får jeg bruke tiden godt og få den trimmen jeg kan utendørs; synes innendørs trening i helsestudio er for de kondisjonerte med dårlig tid, god økonomi og en viss frykt for hva som skjuler seg ute i mørket. For å treffe elg, oter eller bare Mikkel Rev på matjakt?

Bildet tok jeg i går formiddag på tur til hytta på Horn.

Av banen

Om det satte inn med frost, ville over-svømmelsen på bildet bli en fin skøytebane; lik den vi under oppveksten brukte til å konkurrere oss i mellom utover ettermiddagene. Og når vi var leie av det, og månen kom opp og belyste landskapet, kruse rundt på snabelskøytene våre og bare ha det moro.

Men, det er lenge siden det, nå…

Nisselue

Det er helst mat denne karen tenker på når han går ned i knestående, og ikke på religion. Etter åtte rødgrønne år er jeg litt usikker på om det blir jul i år, eller om de fikk den avlyst før de måtte gå. Kanskje bør jeg la nisselua ligge på hylla og holde meg hjemme fra kirkelige juleaktiviteter og konserter, i frykt for å støte noen. Vi nordmenn er blitt så servile at våre forfedre vikingene, ville ledd seg skakke om de kunne kikke over kanten et øyeblikk.

Skal tro om «Knoll og Tott» er i salg i år…?

Paller

Da er nok julegavene kommet i butikkhyllene ettersom pallestabelen utafor vokser…?

Særlig..

 

De kom opp i år også, om enn et døgn forsinket. Julestjernene, adventsstaker og utebelysning. I god tradisjon var pærene gåen, butikkene stengte og jeg hadde ikke sjekket noen ting før helga. Så får jeg ha det så bra, når jeg aldri lærer.

Men til neste år, om jeg får beholde liv og helse, så skal jeg være tidlig ute med alt dette.

Særlig, er fruens kommentar…

Pinnekjøtt

Det passer seg kanskje ikke å nevne det, at jeg går her og gleder meg til julaften, gamle mannen. Ikke for gavenes skyld akkurat. Er kommet forbi det stadiet at de skaper den største forventningen. Nei, det er tanken på julemiddagen som huserer i hodet på en allerede nokså forspist kropp; på pinnekjøtt med alt tilbehøret på et findekket bord. Med et glass Cola til. Alt perfeksjonert av fruen i løpet av alle disse årene.

At jeg ser sau hver gang jeg kjører på tur, gjør ikke ventinga lettere…

Myte

er tull
i grunn
at morgenstund
har gull
i munn
-
kun gamle menn
tror på den..

Vinneren

 

 

 

Må bare få det sagt, at jeg alltid blir lei meg når jeg ser seilere som lar båten seile sin egen sjø i marinabåsen. Og lar vinden bli vinneren etter en tid…

Generasjonene

 

Det ble vel bare slik, at jeg rakk å bli godt gammel før jeg oppdaget hvor lite jeg egentlig visste om slekten min, generasjonene før meg; hvordan de var og hva de arbeidet med. Og når jeg først oppdaget det, var det ingen igjen som kunne fortelle noe. Så får jeg være fornøyd med at noen tok seg bryet med å tegne slektstrær og gjemme på de få bildene som ble tatt på den tiden. Bildet viser mine oldeforeldre på farsiden; Margrethe og Anton.

Og Anton lot barten gro, han også. Ser jeg…

Praksis

 

Det er en liten revolusjon, ja. At jeg har laget ferdig to julegaver alt, og det for en måned siden. I tillegg beveger jeg meg langt inn på fruens område; juleplanlegging og -gjennomføring. Mine juleforberedelser har stort sett bare bestått i å skaffe juletre inntil plasttrærne kom på markedet. Siden har jeg, for å feire jula mest mulig knirkefritt og etter planen, fått lov til holde meg i bakgrunnen.

Nå må jeg ikke stelle meg sånn at den praksisen endres…

Kabal

Noen laster skal man nok ha. Så faren for å bli perfekt blir mindre, tenker jeg. Og akkurat nå har jeg en hang til å legge kabal på pc’n i ledige stunder. Dataen tilbyr flere typer kabal å velge mellom.

Valgets kval…

Tynn

den her isen
no om dagen
e som fisen
ut a magen
tynn og farli
trø da varli

Rikdom

Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor vi skal arrangere OL igjen. Svært vanskelig. Visst er vi et av verdens rikeste land selv om det ikke ser slik ut i det daglige i de offentliges prioriteringer. Jeg tenker vi kunne fått mye asfalt på veiene og bedre skoler bare for pengene som brukes til OL-planleggingen.

Hvordan kan vi gi disse selvbevisste, ambisiøse menneskene fullmakter til å holde på sånn med pengene våre? Bare for å få vist oss fram....

Streif

Må medgi at det ikke bare er storm, uvær og ødeleggelser her i området nå. Vi har da mange fine ettermiddager også. Her sett mot brua og Torghatten…

Urasjonert

Som sagt liker jeg å sitte i godstolen ved vinduet og glane på fuglene på fuglemateren. Og tenke på ingenting mens kveldinga siger inn over hagen. Vel er det mange av dem, men jaggu spiser de så det holder. På tre uker omtrent ti kilo solsikkefrø, pluss meiseboller og andre frøsorter. Da er det enkel matematikk å regne ut hvordan matregnskapet deres kommer til å se ut når våren er her igjen.

All underholdning koster. Om den er aldri så enkel. Det synes sikkert PJ og nabokatten også der de tidvis ligger under biltilhengeren ved materen, på magen på hver sin side av hjulet, og titter på fuglenes hektiske spising. Begge for gamle til å jakte, men ikke til å la seg more.

Jeg får tro det er verdt pengene…

Lånet

Jeg er så visst ingen globetrotter og har vært tro mot min base her i Brønnøysund, for å si det sånn. Det er likevel ingen hindring i å reise i utlandet fra sofakroken; gjennom nettavisene og hjemmesider. Et par turer til Shetland; en med fly og en med seilbåt, ga meg imidlertid fine opplevelser og har gitt lesing av The Shetland Times mer mening og innhold. Da jeg så Mike Finnie’s maleri der, lånte jeg det og litt av teksten (..Finnie endlessly sketches the older crofthouses and settlements throughout Shetland and over time his sketchbooks have become a record of a heritage which is becoming lost..). Det minnet meg om stemningen og opplevelsen av landet der vest i havet.

Og det unnskylder kanskje lånet mitt av maleriet hans..?

Senket blikk

Til de sky og beskjedne som går og ser ned. Mye fint å se der også. Som denne einerrota på Kleivskarheia, kanskje ….

Endelig

Da kan jeg kanskje erklære ei lang stormhelg for avsluttet. I det minste for denne gang. Høsten er lunefull og vi vet aldri hvor lenge stilla varer. Skal bli godt å få seg en lang gåtur ute i terrenget nå og kjenne kroppen få noe å jobbe med etter all sofaslitingen. At PJ’n var godt selskap der, og fruen sørget for god mat til oss til stadighet, har gjort at trivselvekten ikke akkurat er redusert i denne korte inneperioden.

Mine uværsomkostninger er til å leve med; får jeg innrømme…

Uvær

Har fått internett igjen, så lenge det varer mellom stormkastene. Det samme gjelder strømmen, som kommer og går lik vindkulene. Bildene i denne linken kan best illustrere været vi har hatt/har nå.

Bildet i dag viser hverdagsheltene som er ute i oppdrag uansett vær og føre. En hyllest til alle redningsmannskaper…

Hilde

Ekstremhilde gjorde meg uten internett...

Surmuling

 

Hmm, verden seiler visst sin egen sjø mens politikerne lever i en boble, ser det ut som fra sofakroken. Etter år med somling utnevnte departementet endelig ny sjef for Brønnøysundregistrene, en gammel avgått politiker. En herr Brekk som kanskje trengte å avslutte karrieren på en verdig måte? Og en sparket fylkespolitiker ved navn Eriksen skal selge Nordland fra nyopprettet stilling. Jeg hører ikke begeistringens sus i sakene verken fra media eller mannen i gata. Hva nå dét måtte bety?

Noe skal jeg vel ha å spekulere på mens jeg venter på ekstremværet Hilde som kommer på besøk snart..

Værvarsel

Da har jeg ikke annet å gjøre enn å vente på det varslede uværet, stormen som skal feie over oss i helga; ekstremvarsel er sendt ut fra værmeldinga. I går pakket jeg inn drivhuset og skalket gapahuken, satte forsterkning på tauene til seilbåten min i marinaen og ryddet ellers løse gjenstander i hagen. Så fikk jeg et puff til ikke å utsette det lenger.

Og skulle været vise seg å bli underkant av varslet, skal jeg godta det og tenke at alt er som det bruker å være: ei pen og sveisen værdame med et upresist værvarsel…

I enga

De dukker fram igjen i skogholtene og langs veiene nå, elgene som var heldige og overlevde jaktsesongen. Og de er ikke videre sky heller, der de stirrer på meg et øyeblikk før spisingen tar over igjen. På turen min til hytta her forleden så jeg seks stykker av dem. Oksen i holtet og resten hvilte i enga.

Det er nesten sånn at jeg tenker at mens kyrne må stå inne på bås, overtar elgen engene. Bøndene får i pose og sekk…

Mot kveld

Komplisert

Det er vel en måned siden jeg så den første julemarsipanen til salgs, og i butikkene blir det stadig flere juletegn nå for å minne oss om den forestående store handleorgien julegavekjøpet egentlig er. Og er man uheldig og må sende gavene, tar Posten og andre transportselskap gjerne mer i porto og gebyr, enn hva gaven koster.

Så er det litt ironisk da, synes jeg, at avfallsselskapene sender oss de røde plastsekkene til å ha julegavepapiret i alt nå. Det er lett å rote dem bort før juleaften i alt stresset. Og er du ikke hjemme over nyttår, dagen da den fulle sekken skal hentes, kan du bare glemme å sette den ut når søppelbilen kommer neste gang. Da tar de den ikke med og du må selv levere den ved stasjonen.

Livet begynner sånn smått å bli noe komplisert, liksom…