Vi var nok
bortskjemte, min yngre bror og jeg, etter datidens målestokk. Da vi som
guttunger fikk egen robåt av farfar, eller bestefar som kalte ham. Båten hadde
han kjøpt og reparert i naustet etter forlisskade og den dro kraftig til høyre ved roing.
Ikke helt enkelt for oss å hold stø kurs da, kan jeg minnes. Ingen av
kameratene hadde egen båt og det var heftig å oppleve i den alderen.
Men det var den
gang! Da vi i sommer kom seilende inn Brønnøysundet etter å ha hentet båt i
Mandal, ble vi møtt av guttene på bildet. Minnet om robåten bare dukket opp.
Utviklingen har tydeligvis gått videre alle disse årene.
På kjøretøyet skal
storfolk kjennes, heter det visst…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar