Matvrak

Det er vel et paradoks at jeg som er så glad i mat, skal være så dårlig til å lage mat. Rett nok får jeg skryt av barnebarna når vi steker fileter av småtorsk eller sei om bord under fisket, for nydelig smak på filetene; men det kommer kanskje av at de selv er med på å krydre dem før steking og at sjølivet gjør guttene ekstra sultne?

Så kan jeg ikke la være å skule til kreaturene som går ute på Horn på min veg til hytta. De er enten opptatte av å jafse i seg av det saftige enggraset eller ligger og ørter i solskinnet vi har hatt den siste tiden. Det foresvever meg at det må være en stor fordel å ha flere mager å pakke maten i for så i fred og fordragelighet å kunne ligge og nyte den i ettertid. Uten andre forstyrrelser enn noen fluer og en og annen klegg.

Dem skulle jeg også kunne holde ut med for god mat og matro…