Er man seiler, må man være kreativ og løsningsorientert. Fordi alt skifter hele tiden; vind, sjø, strøm, landskap, lys og motivasjonen også. Så da Svein ringte i dag, mens jeg holdt på å skifte en kjøkkenvifte hos min datters svigermor, og spurte om jeg kunne ta en tur opp i masta på seilbåten hans, "Sjasmin", tok jeg utfordringen på sparket og svarte ja. Kjøkkenvifta måtte tas etterpå. Kunne ikke la 71-åringen selv ta turen opp, det måtte yngre krefter til slike strabaser! 
Jeg er, tross alt, ikke fylt sytti.Etter å ha "kledd på meg" båtmannsstolen og festet den i storseilfallet, med sikring. Og en ekstra sikring i å bruke spinnakerfallet også, sveivet Svein og Vidar meg opp i toppen av masta, sånn ca 15 meter over havet. Verktøyet var festet i snøre for ikke å falle ned i hodet på sveiverne. Windex'n (ny vindpil) ble halt opp i en egen line, og det var bare å starte arbeidet. Fasteira muttere og skruer var vriene å løsne. Og en fant da også beinveien ned, Svein merket noe som traff capsen, men skjønte ikke hva det var. Like godt det. Etter at Windex'n var på plass, skiftet vi også et ekstrafall foran masta.
Og sveiverne la ikke merke til at jeg brukte tid til å ta noen bilder, når jeg først var så nær himmelen, man vet jo aldri neste anledning, når og om den byr seg. Og utsikten, den var storslått og luftig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar