Hadias løft

bak silobaillan legg vi førrlatt

gammelkaillan utmatta a skatt

fillerista overgjett trist da

fri førr penga uinner madrasn i senga

korr vi hata å tape -vil aldri stem AP…

Lærdommen

I politikernes luksuriøse boble har de det enkelt. Om de ikke klarer skjule brølerne sine, gjelder to ting; de kan enten legge seg flate eller si de «har tatt lærdom av fadesen». Så er det på’n igjen. I det private næringslivet må toppsjefene gå. En symbolsk handling egentlig dét også, snart tilbake som de er i nye toppjobber. I boblene finnes ikke begrepene skamvett eller unnskyld. Eller samvittighet som vi andre plages av om vi feiler. Slikt tøvprat føyses vekk.

Og telenorledelsen sitter trygt i stolene sine; etter å ha svidd av nærmere 40 milliarder i India før de ga opp der. Penger er visst ikke problemet...

Stakkars Leo

Først syntes jeg synd på denne bosniaflyktningen med det triste ansiktet. Og tenkte at faen ta nrk som utnyttet ham grovt i sin kullhenting til fyrbøterne i sosialdemokratiet hvis vinglete agenda er ganske ullen for tiden. Så erfarte jeg jo raskt igjen at man skuer ikke hunden på hårene, denne intelligente mannen har så absolutt sin egen dagsorden og vet hvem han skal bruke for å nå sine mål.

Og Tornerose sov i hundre år…

Tidlig vår

Det er kanskje et godt og sunt tegn at de tar tak i egen hverdag og nekter å kues under sosial kontroll og middelaldersk æreskultur i sitt eget miljø hos oss, våre nye landsdamer. Friskt kaller de seg «skamløse arabiske jenter/Shameless Muslim Girls» og får våre tradisjonelle kvinnesakskvinner til å virke bleke og lett ustelte i sin særs gjenkjennelige habitt. Akk ja, hvor lett blendes vi ikke av det nye. For jentene slet seg nok ikke opp gjennom Europa for å fortsette det de rømte fra. Vante som de er å måtte arbeide mens mennene går fin mann.

Fordommene blomstrer i tidlig vår...

På Vollen

For meg som bare kjenner «De harde trettiåra» fra historiebøkene, kan det være vanskelig å forstå elendigheten som hersket. Og bedre blir det vel ikke når familiealbumet viser en fredelig idyll i slåttonna fra nettopp 1930-årene. På Lekanger der farmor skjenker kaffe til pappa mens farfar og onkel Hilmar nyter sin kopp. Nåja, selv hadde jeg mang ei hard økt på Vollen, syntes jeg, under oppveksten en generasjon senere. Da jeg skulle prøve å henge med de voksne i arbeidet, litt pinglete som jeg var på den tida.

Men jeg hadde neppe vondt av det… 

TV-kveld

«Sånt är livet» sang Anita Lindblom en gang, men hadde nok annet i tankene enn det å bli gammel. Så når Sivertsen nevner at siste konserten kanskje er spilt. Og Sundes gitar og munn ikke er så rapp som før, og jeg selv finner en viss morbid glede i å spissformulere min mistro til «eliten» i gammelmannens typiske mangel på selvinnsikt, er man kommet et langt stykke ut på livets ettermiddag, i verste fall tidlig kveld. Med Dagsrevy og en gammel filmreprise.

Om man er heldig..

Skipperen

langt hun er fra å være sky

og ligger som hun reder

pratemitraljøsen fra Nesseby

snart SVs øverste leder

ser hun oss trærne bare som skog

fra sitt yrke som barnevernspedagog..