Stor dag

Litt av en dag i dag, får jeg si. Ikke bare Langfredag, men også Den store brennevinsdagen i Lofoten og ellers Den store vaffeldagen. Og kanskje flere "store dager" jeg ikke vet om eller kommer på i farten. Men bare fruen vet om det blir vafler til ettermiddagskaffen. Det jeg vet, er at jeg fant første hestehoven i går. I marinaen der den kom opp av asfalten innved veggen til klubbhuset. 

Lett skal det ikke være…

Bordets gleder

Det er skjærtorsdag i dag og dermed den kristne feiringen av juniors siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Ikke at jeg endrer mine matvaner av den grunn, nøysom som jeg er i både inntak og eksklusivitet. Så kan jeg jo godt forstå at kirkens menn trøstespiser og nyter bordets gleder i fulle drag, i frustrasjon over tomme kirkebenker og medias melding om at ikke-religiøse nå er i flertall i Norge. Og at det vil være et muslimsk flertall i 2060.

Jeg får kanskje vente med påskeegget og en liten marsipangris til etter høytiden. Så det ikke oppfattes som feiring…

Nyankomne

Så kan jeg lure på hvor de nyankomne stærene skal hekke, det er jo ikke en stærkasse å se på hus eller uthus lenger, som i gamle dager. Som huleruger finner den sikkert et krypinn å bruke, blir nødt til det. Om ikke turen hit skal bli bortkastet. For disse glimrende imitatorene som i sin sang kan etterligne de fleste andre fugleartene.

Det har sine fordeler…

Beste øyeblikket

En ting skal de ha, journalistene rundt vannhullene i hovedstaden; at av og til gjør de et scoop når de fanger våre rikspolitikere i sine beste øyeblikk; i opplevelsen av egen storhet. Gjerne sammen med likesinnede. Det er nok disse øyeblikkene de higer etter, egentlig.

Uansett politisk farge på slips eller kjole…

Fornøyd

Det er fint å sitte i bilen med en kopp termoskaffe og noen kjeks og se ut i snødrevet på en kjenning som driver «heimsyen» og er godt fornøyd med det og den smule innkomst det gir ham. Og jeg har muligheten til å kjøpe blodfersk fisk om jeg skulle få den fristelsen over meg.

To fornøyde sjeler er bedre enn én…

Mange mil

Det er nok ennå mange skritt og mil igjen før jeg kan sammenligne meg med «den evige vandrer», eller Ahasverus, som var forbannet til å vandre rundt på jorden inntil Kristi gjenkomst. Men av og til føler jeg at de daglige trimturene mine blir mange og lange og uten noe egentlig mål; noe fornuftig hensikt med dem å vise til for fruen og andre som måtte lure.

Jo jo, utenom å holde meg i god fysisk form da…eruserge vandrer"skritt og mil igjen før jeg kan sammenligne