New Ways

Jeg kan vel ikke påstå manglende ambisjoner for Posten hos politikere og postledere i endringen av postvesenet til en moderne bedrift; med Posten og Bring. Hundretalls millioner er brukt til omprofilering, og milliardbeløp til oppkjøp av transportbedrifter rundt om i Norden. Og logoen tiltaler meg: stiliserte posthorn, rettveis og snudd på hodet. En søt gimmick som fanger fullmånen mellom hornene. Og varsler langtrekkende satsing framover, kanskje. En månelanding?

Men da kan ikke bilene stå parkert i snøskavlen…

Utakk

i politikkens teater

man får se en støyt d my som bi drøyt

særlig førr dåra som nettopp e kåra

t tåkeprater

frosten

va støtt

på ruta

e sov søtt

på puta

Til himmels

Jeg husker dem godt fra min sommer ved Natobasen på Kolsås (Allied Forces Northern Europe (AFNORTH)) midt på sekstitallet, de velkledde, militært uniformerte tyskerne; ordknappe, men høflige overfor oss sivile. Så har jeg hatt laber interesse for landet deres inntil nettavisene ga meg mulighet til enkelt å følge med, i store trekk. På deres hjemmebane. Og det noen år før utviklingen når oss. Nåja, he he, det er kanskje noe å se fram til; at den norske løven river flagget av Erna. Om hun ikke akter nok på folkemeningen. Som det sto i tyskboka på realskolen:

„Man muss smart sein, soll man zum Himmel kommen…“

Skeptisk

Jeg må bare undre meg, i stillheten etter høytidsdagene, over alle gråhegrene som oversvømmer strendene her. I flokker på opptil femti fugl. Kan det virkelig være småkryp og fisk nok i flomålet til alle. Og om fangsten deres av småfisk virker inn og minsker mitt fiske til sommeren. Sant og si er hegra ikke min favorittfugl akkurat, stygg som den er og med et skrik som kan skremme fanden på flatmark.

Men, heter det, en hver fugl synger med sitt nebb…

I Urdstabbvika

e fær å kika
på sola, fjæra og selve skatten
høllote Torghatten