Høyt oppe

Det sies om oss nordlendinger at vi er ganske så ekstreme av natur. At dere finner oss på det høyeste fjellet, ytterste skjæret, fremst i kirken og innerst i helvete… Ikke vet jeg hvordan denne påstanden oppsto, eller om det er noe særlig hold i den. Det jeg vet er at dagens bilde er tatt aller lengst ut i havgapet her; på Bremsteinen.

Og at jeg trives der…

Gamle mainna

oppblåst adanka

mørkhuda dama

garantert fritt førr sama

om oslo-AP e gjer mine tanka

ser helst på komikken

ka kjem ut a den politikken

om ikkje ainna

Tåketale

Det er lett nå i ettertid å dra på smilebåndet over ungdommelig overmot og hang til en viss intellektuell dybde i det vi den gang skulle bringe til torgs. Og se at det ble «Viel Geschrei und wenig Wolle» som de sier nede hos Merkel. Når diskusjonene i gjengen nådde de store høyder med oppskrudd energi og volum. Så da å komme med en spissformulert kommentar om planten sløk (dialekt for sløke) når diskusjonen gjalt den danske idehistorikeren Sløk, var en skivebom de seinere vitset om til en såret forfengelighet.

Det hjertet er fullt av…

Fri

Sitter og kjenner at morgenkaffen gjør sin virkning og sender fred og ro innover i kroppen, dit sjøln bor. Og kanskje er det også vissheten om at elgjakta snart er over for denne gang og jeg igjen kan bevege meg fritt ute i terrenget uten rød topplue og frykt for elgjegerne.

Hva er som følelsen av frihet..?

Gammelmannstidlig

mens himmeln ennå e rosa
og flestan i senga se kosa
står han der nesten på gråten
kjenn kor han elska den båten

Rote rundt

Vi har det i grunnen godt; krute godt, mine mørkhudede nye naboer og jeg. Som har vårt livsopphold garantert og betalt av staten. Vi kan nyte et godt måltid på kafe, ha siste skrik i mobil, handle og bo utmerket, midt i byen om vi vil. Kort sagt, sose rundt til latmakken tar oss. Forskjellen er bare at jeg har slitt et helt arbeidsliv for å oppnå disse godene.

Jeg burde nok vært fornøyd, likevel…