Hvor herlig er det ikke å sitte på den grønne gren. Nyte privilegiet
det er å få være der. Så tenker jeg at om mange nok kommer seg opp dit, vil den
knekke og samtlige falle ned.
Jeg var nok av dem
som ikke sa noe, men fulgte med fra sidelinja på den kreative mannens krumspring, om jeg kan si det sånn. For dem var det en del av, ikke alle like
vellykket, greit det. Men han torde gå sine egne veier om det ble smilt bak
gardinet, den gode Morten. Så var det interessant å snuble over et av
prosjektene hans så mange tiår etterpå; færing i plast. For meg som liker
historie.
Ja, du store tid,
hvordan enkelte tar seg til rette og riktig soler seg i sin egen
fortreffelighet. Må bare flire når jeg leser at Oslos ordfører og varaordfører sammen
feirer egne bursdager storstilt i rådhuset. Og lar samfunnet betale kalaset.
Hvor viktige tror de at de er! Så sitter resten av politikerkorpset stille og
nikker samtykkende. De er jo innbudt, må vite.
Vinduet i arresten var sikkert ikke der for å gi lys og mulighet til flukt for stakkaren på
benken, størrelsen tyder på det. Og mørket inne i rommet var kanskje
omsluttende og skremmende nok om hodet ikke var helt med etter dagers fest og
svir. Men trøsten den at han slapp fri når markedsdagene var omme. Eller han
var kommet til hektene igjen.