Røde kyr

Nå tenkte jeg egentlig at dagens bilde skulle få et lite dikt om røde kyr og rognebær som tekst. Men slik ble det ikke, rimsmeden var ikke i slag oppe i «studioet» og tiden gikk mens det lysnet av dag; uten at noe åndfullt kom på papiret. Så, da så.

Han hadde vel ikke dagen..

Suse forbi

It was fascination I know. Joda, jeg blir ofte opptatt av sånt, jeg mener; rare og spesielle navn. Som Elvmøthei -et sted ned i Virvassdalen. Hittil har jeg bare sust forbi og moret meg i farta over navnet. Kanskje tar jeg meg tid neste gang til å svinge av og kjøre dit for å se severdigheten med egne øyne. Og overnatte der om det er tidlig vår og ikke alt for mye knott og mygg og annet plagsomt åt som jeg er var for.

Men noen situasjoner skal man visst bare ta på sparket...

Under bøtta

Som han Matteus sier i Bergprekenen (5, 15), det er meningsløst å sette sitt lys under en skjeppe; eller bøtte i mer moderne språkdrakt. Det var min første assosiasjon da jeg så plasseringen av fuglekassen på stabburet på prestegården i Gildeskål.  Av alle steder. Hvorfor være beskjeden og gjemme seg bort her da?

Men det er kanskje et ideelt sted, for fuglen…?

Langs allfarveien

så sei frua

d synd på kua

som ét silobailla

gufne tanka

lik gamle kailla

dem legg og stanka

e e kanskje frækk

men fløtt dem vækk..

Lav sol

Disse stundene med lav sol før den går ned i vest er fine stunder, om du kan gå unna sola og la den leke med skygger og farger i terrenget. I stedet for å streve med den rett i øynene, mener jeg. Da dukker det opp bilder av litt av hvert. Som steinfjes og dyr i ulike fasonger. Om du lar fantasien løpe løpsk. For en gangs skyld.

Som jeg ofte gjør…

På trappa

Uten å ha tenkt spesielt dypt over det, forekommer det meg at utsikten fra trappa ut fra huset er brent fast i hukommelsen for alltid, og da den der hjemme; for de fleste.

Hvordan den enn måtte være…