Nirvana

Det ble mye jobbing med å flytte og heise båter på land etter stormen ”Berit” som herjet området her betraktelig. Storflo og sterk vind er sjelden en god kombinasjon for båter i marina og flere sank eller ble ødelagt. Søndag var det et lite opphold i uværet før vinden snudde fra sørvest til nordvest og økte til storm igjen. Denne stilla var det vi måtte benytte, vi gratisarbeidende pensjonister med aktivitetsbehov.

Bildet viser ”Nirvana”, en 44’ Bavaria som hadde fått skader da marinaen slet seg og havnet i fjæresteinene. Vi fikk båten på land, i krybba og sikret før uværet brøt løs igjen.

Er glad min egen ”Sunwind” red av stormen, denne gangen også…

Advent

Advent er som kjent en kristen årstid som markerer forberedelse til juletiden; første søndag i advent er første dag i kirkeåret. (Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris) «(Herrens) ankomst»).

Av gammel vane kom julestjerner og 7-lys julestake i vinduene i dag. I morgen, når det blir lyst, vil jeg pynte ei småfuru utfor garasjen med en mengde elektriske smålys, noe jeg bare har gjort de siste årene; litt redd for at det skal virke overdådig og dermed litt vulgært.

Så håper jeg at storm og uvær lar den stå i fred, det er jo jul snart…

Brennsnut

Så fikk vi årets ”Blad av Brønnøy historie” i salg til helga. Det blir riktig spennende å følge med på salget, om det blir like godt som i tidligere år. Mange timer har redaksjonskomiteen brukt for å få laget og gitt ut heftet, men aller mest jobbing har nok formann Ole Krokvik hatt; som også har bearbeidet bilder og tekst på data. Bare synd at historielagets hjemmeside ikke er oppdatert på grunn av dataprogramtrøbbel vi har slitt med over en tid der. Vi skulle gjerne likt å informere godt om heftet på nettet også.

Selv om jeg har lest teksten to ganger under korrekturlesingen; greide jeg i dag, da jeg satt med det ferdige heftet i hendene, ikke å legger det fra meg mens jeg spiste middagen. Å spise glohet kjøttsuppe, eller brenn’snut som de sier på Sunnmøre, og samtidig lese; er ingen god kombinasjon fikk jeg erfare.

Jeg burde skjønt såpass, i min alder… 

Bekken

føre septiken
og tunge kjøttkyrs bauking langs
bekkens smørblomstkantar gjekk
ørreten her berre venta
på meg herleg kjapp
spaninga reiv
skaka som straumvirvlar i
tankane

Høstvær

Det er meldt dårlig vær de neste dagene, svært dårlig, faktisk opp mot orkan; med særlig høy flo i tillegg. Dramatisk, men ikke uvanlig på denne årstida. Det er bare å gå runden og sikre løsøre, hus og båt før det bryter løs; presenning over drivhusene, ekstra tamper på seilbåten og gummibåten i hus. Så kan man jo ha et lønnlig håp om at metrologene tar feil, eller overreagerer som de av og til gjør når naturen ikke står opp til varslet de kom med.

Selv tar jeg det som det kommer og med ro; er ikke mye annet å gjøre. Bortsett fra å nyte fine morgenfager og lysets skiftninger utover dagen, og en god kopp kaffe med noe munngodt attåt, etter uteturen. Vi har det kanskje ganske fint, vi pensjonister, egentlig…?

Hold ut

Gikk meg en tur rundt Torghatten i dag tidlig, mens det lysnet av dag og himmelen i øst var sterkt farget av soloppgangen. Fint med en slik tur, man kommer nær både seg selv og naturen. Og så er det rikelig med tid i de 7 kilometrene til å filosofere over de mange små begivenhetene som dukker opp underveis; til egen nytte og glede, banale som de ofte er.

På sørsiden står det en gravemaskin, fortsatt. Slik den har stått i altfor mange år; den var for stor og tung til å frakte til miljøstasjonen SHMIL, sa eieren om forholdet, til lokalavisa. Ibsens ord i Peer Gynt falt meg inn da jeg kom fram til den: ”Gå utenom, sa Bøygen!”. Så lenge og mange ganger har vi gjort det at veien går utenom den nå.

Den som er standhaftigst, vinner. Ser det ut til…

Godmat

I mangel av bedre ting å foreta meg, tok jeg seilbåten på fredagsmorgen og prøvde fiskelykken i vindstilla, i godméa mi. Tenkte det var bedre enn å sitte inne på sofaen med pc’n på knærne og lese nettavisene.

Starten var dårlig, bare en liten taretorsk fant veien opp i stampen. Tenkte at den kunne være Pujanmat, han forsmår ikke fisk; uansett størrelse. Så, i rask rekkefølge, fikk jeg to torsker, begge på nesten 9 kilo. Da var det stopp og etter en times resultatløs fisking, sløyde jeg fisken, kastet sloet til ungmåsen som hadde flokket seg rundt båten i håp om en godbit eller kanskje bare av gammel vane, og dro hjem med fangsten. Igjen ble det skinn- og beinfrie fileter i mengder og med førsteklasses kvalitet; og rester til å koke kraft på. Artig var det og å kunne gi bort to poser med fileter til min datter med familie, og en pose til svigermor. Vårt fryseskap er det vanskelig å få stort mer stuet inn i.

Er det noen sak å gjøre seg populær, når virkemidlene er så lettfisket…?