Sixty6

Jeg har tenkt på om jeg burde skifte overskriftsbilde på bloggen min nå som jeg ikke lenger er 65, men 66. Forandring fryder, sies det. Nå jeg er blitt litt mer treig med årene, tror jeg, -og blir vant til ting. Den lille figuren på 65-bloggbildet fant jeg på berget i fjæra rett ned for hytta. Jeg falt for den umiddelbart. Vi er ikke helt ulike i trynet heller, innbiller jeg meg.

Sixty6 rimer godt både for øye og munn; spesielt i farger, samtidig som pensjonisttilværelsen ikke alltid behøver å være mørk. Kanskje vil en mosekledd gammel stubbe, med antydning til fjes under parykken; om man ser etter, være mer betegnende? Ikke vet jeg. Og egentlig kan det være det samme. Det blir vel ingen sensasjon, uansett hva jeg måtte finne på å gjøre.

Og heller ikke greier det å kamuflere at jeg er blitt enda et år eldre, dessverre… ;-) 

Dream on

Kanskje er det stas å være kaptein, ha uniform med gullsnorer og hvit kapteinslue. Samt et lite flippskjegg og en fast og stødig kommandostemme til å gi ordrer med; som kapteiner gjør.  Ha losjering på langfingeren og giftering på ringfingeren. Ville nok vært bra også med en liten kulmage så folk omkring meg kunne se at det ikke var manko på mye og god mat heller; med tilsmakt vin til i glasset? Ikke dumt i grunnen å kunne nyte utsikt fra brovingen eller godstolen inne i styrehuset, mens skiftende landskap glir forbi og legges bak meg? Om natten kunne fyrlyktene blinke muntert og anerkjennende; jaha, det er du som er ute igjen og reiser…

”Dream on, morfar”, sier eldste barnebarnet til meg når han finner mine betraktninger for luftige. Kanskje noe i det….

Fantasi

Det er sannelig bare fantasien som setter grensene her i livet…..

Gratulerer

Det var trygt å vokse opp med ei storesøster. Ei som visste hvor skapet skulle stå og hvordan vi brødrene skulle oppføre oss. Ei som ikke sutret når det stadig var saltfisk og poteter til middag, eller risengrynsgrøten på lørdager var blitt kald fordi vi klokkeløse ikke klarte å komme hjem i tide; til klokka tolv da middagen alltid sto på bordet, uansett. Andre fordeler var at hun ryddet opp i vår småkrangling med nabogutter og søskenbarn, med hard hand; de prøvde seg sjelden mer enn én gang om de hadde hodet på rett plass.

I mine år i Oslo var det og noe beroligende i at hun bodde i Asker; var i nærheten på en måte. At turene dit kunne vært oftere, ser man vel helst best i ettertankens lys som pensjonist. Hun har bursdag i dag og jeg sender henne mine beste gratulasjoner på dagen!

Bildet er av en blåklokke i full blomst i oktober i år.

Lek

Å leke med ord og setninger

gir ikke alltid mening men

av og til artige assosiasjoner

og tankespill

Vær

Det ble en weekend med variasjoner, i været. Fredag med sterk kuling fra nord, men med oppholdsvær. Deilig da å kunne sitte inne i hytta og bare se Velfjorden gå kvit i vinden og la sjøsprøyten over baugen vaske bilene om bord på ferga på tur tilbake til Horn.

Lørdag var det stille igjen med 4 grader pluss. Men fjelltoppene hadde fått høstens første snø drysset over seg, kunne yngste barnebarnet og jeg konstantere på vår helgetur mens eldste barnebarnet ordnet med vinterdekkene til bilen sin; man vet aldri når snøen dekker lavlandet også. Og bilen må være skodd etter forholdene. Jeg har også lagt mine vinderdekk klare til bruk. Søndag var det stiv kuling fra sørøst, til vinden gikk over i kraftig regn utpå ettermiddag og kveld, -heldigvis etter søndagsturen min.

Okay egentlig, med mye vær, ettersom jeg hadde vett nok igjen til å kle meg etter forholdene og dermed kunne trives ute. Bildet viser Andalshatten sett fra hytteterrassen på lørdag…

Optisk bedrag

Øyet vil oppfatte bildet slik at gåsa kommer tilbake; de flyr hjem. Men hva er hjem; ”bor” de i syden og kommer på ferie til oss om sommeren eller bor de i Norge og tilbringer vinteren som turist i syden?

Hadde de fløyet på andre siden av hytta, ville øyet lest det bildet slik at de fløy vekk; bort fra oss. Og da kanskje hjem til syden? Ref innleggt Gås den 20.09.11. Samme det; de drar sørover i begge tilfellene.

Det er forskjellige tanker man kan gjøre seg og kaste bort tiden på når man ligger på rygg i fluktstolen på hytteterrassen, alene og har så altfor god tid, -for en gangs skyld. Bra fruen er hjemme i dag, og ikke er tankeleser; hun hadde sikker funnet på noe mye nyttigere jeg kunne foreta meg…

(Bildet er for øvrig tatt på Horn av gås på sørtur)