Som takk

Joda, Norge er et rikt land, og rause er vi som fulle sjømenn. Bare pengene kan brukes i utlandet! Nå samles 20 lands representanter i Oslo i en påfyllingskonferanse for den globale GFF. Målet er å skaffe bidrag til økte investeringer i barne- og mødrehelse i fattige land. GFF bistår de 50 landene hvor det er størst behov for finansiell støtte til nasjonale helsetilbud for kvinner, barn og ungdom. Og hold dere fast; det norske bidraget er på 600 millioner kroner årlig fram til 2023, til sammen utgjør det 3 milliarder kroner. Jeg trenger neppe si mer. La være å tenke på norske ensligmødres situasjon og en anstrengt norsk barnevernsøkonomi.

Men vente og se hvilken politikertopp eller byråkrat som få superjobb i utlandet: 

Som takk..

Nokenok

kanskje vil fleir a oss sei d slik

e vi nødt t å tål

enda en bondevik

me sitt kristnsosialistiske gnål

vi ser ka d bi slags tegning

heile live på staten si regning

akk di fleste vill nok ha lika

di ha holdt se heime i bondevika.. 

GK Grei

det kan vel ikke skade
å kalle en spade for en spade
se at de som før satt i klubben
henvist de er til en øl på puben
nå er det damer og velkledde kei
som styrer og steller i klubben Grei..

Daytripper

en taper og en vinner

gamle menn og yngre kvinner

likevel hvor er logikken

når tom og død er politikken

og higen i de rødes hoder

kun er lengt mot egne goder...

The Losers

Det måtte jo gå galt for Lilleknutarild. Når han la sjela si i hendene på landsavkristneren Jonas med sine to valgnederlag som ballast og som med dette glippet som statsminister for tredje gang. En skikkelig taper. Og med Kjell Magne, en svoren tilhenger av Tor Aukrust og hans kristensosialisme, som hovedmentor under prosessen og valget av Jonas og de røde: et sosialdemokrati i nedgang over hele Europa, og med Svarstad Haugland, Høybråten, Sollie og Steensnæs som ivrig heiagjeng på bakrommet, var skinnet til Lilleknut solgt lenge før bjørnen var skutt. Som min seilervenn pleide si: 

Det er bra vettet er bedre enn forstanden..!

Samleren

Når jeg tenker tilbake, var det verken gudsordet eller sangen som fikk meg i 6-7-årsalderen hver søndag til låne mammas damesykkel, sette min yngre bror på bæreren, samle de av naboungene som hadde tilgang til sykkel, for å sykle på søndagsskolen i nabobygda. Nei, drivkraften var Stjernekortet" med bilde av ei grønn gran med plass på grenene til å lime inn en gullstjerne vi fikk av lærerne for å domumentere hvert oppmøte. Og jeg ville ha stjerne i alle plassene, hatet om noen ble stående uten. Ja ja, grana ble aldri helt ferdigpyntet de årene jeg hadde manien. Og da de begynte med epler i stedet for gullstjerne, var det slutt. Epler var jo mat.

Og ikke noe å samle på, i den alderen...

(Bildet er tatt utfor "Betania" tidlig på 1950-tallet; med meg i hvit lue foran slipset til læreren)

Mitt problem

Så kan jeg være så hjertens enig med den lett filosofiske kristenmannen som er kritisk til at den kristne kirken holder klimaspørsmålet høyere enn evangeliet og tenker at hvis Gud skal skape en ny jord -hva gjør det med de kristnes og spesielt biskopenes iver etter å ta vare på den gamle? 

Men, likevel er jeg glad at det ikke er mitt problem...