Morragretten

Jeg kan jo alltids, mens dagen gryr, spekulere på hvorfor det bare er Lundteigen som er rystet over Stortingets pengebruk på seg selv; over at det ansatte konditor for å lage franske makroner, samt egen husfotograf, og brukte 1,6 millioner på maskin som printer visittkort i gull. Vi husker også overskridelsene i den kanskje unødvendige byggesaken deres og egen lønnsøkning 10 ganger pensjonistenes i kroner i vår. Og de altfor tette båndene mellom administrasjon og politikerne. Nå ja, jeg får vel bare la frokosten sige og ta min vanlige formiddagstur. Det er fint lite jeg kan gjøre med eliten, hvor bedriten jeg enn synes den oppfører seg.

Bortsett fra å være litt morragretten...

Takken

Den har hatt reiret sitt ved veien like ved nedgangen til marinaen i år også. Og knapt flyttet den på seg når vi gikk forbi til og fra båtene. Tre egg ble etter hvert til tre tjeldunger. I går kom den bortom oss for å hilse på, takke for våre forsiktige passeringer av reiret gjennom rugetiden, og ikke minst; stolt vise fram ungene sine. En artig tildragelse vi satt stor pris på. Med gamle menns sentimentalitet, fant vi opptrinnet ganske rørende og styrket oss på en ekstra kopp kaffe og kaker ombord, kjøpt billig på Rema utgått på dato som de var.

De også..

Spinnkjerringvev

"Because the line between,
Wrong and right,
Is the width of a thread,
From a spider's web".
                      (KM) 

«Jeg er født med et hode, og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.» Sa APs muslimske nestleder. I fullt alvor. Fanget som hun er i partiets nett som alibi for vidsyn og snarvei for fremmedkulturelles ferd mot innflytelse og dominans. Hennes politiske utspill er få, men aparte. Som ønske om skatt på døden gjennom arveavgift og en skikkelig kvinneprat med Gud. Så kanskje fronter hun AP aller best med utslått hår.

I motsetning til Jonas og Trond..

Et troll

The three Billy Goats Gruff, eller skal jeg heller si De tre bukkene Bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete, er et fornøyelig gammelt, norsk folkeeventyr. Som viser at det går an å hente inn godene vi vil ha med samarbeid, kreativ tenking, -og rå styrke. Men når noen berikes og blir fete, vil det alltid gå ut over noen. Som må blø eller dø; som her trollet som ikke får sitt måltid, men ødelagt stanges utfor fossen.

Og vi gleder oss, han var jo bare et troll...

Beina

Uff, ja, der er vel bra urettferdig med alt vi gamlingene skal belemres med i alderdommen; store hårbevokste ører, lang rennende nese, stadig tynnere bein og solid med magefett holdt på plass med spennereima. Jeg nevner ikke pipende stemme og tung pust. Og vegring mot alt som smaker av arbeid.

Bildet får vise skyggen av beina -og ikke hodet med ørene...

Herlig

Det er sommer, det er sol og det er bobiler. Og campingvogner. Flere og større enn i fjor. På de samme veiene. Bak frontruta sitter de glade, feriekledde og hvithårede; hvis lommebok antakelig er mye større enn kjøreferdighetene. For fort kjører de ikke! Alt skal sees og gjerne fotograferes, når de først er på ferde. De eier tiden og veien. At køen av iltre, vanlige bilister bak dem vokser, er bare et godt tegn på at nyvogna blir lagt merke til. Det samme blir tenkt når én og annen bilist tyner seg forbi dem, til slutt. Stresset og sint. Og trafikkfarlig.

Livet er herlig, dere...

Texas

Syltren er jo ikke akkurat Texas, så det var nok en tilfeldighet at jeg satt og hørte på bilradioen og Jack Teagarden da jeg kjørte forbi kyrne. Og fikk et raskt flashback til 1964 og en hybel i Sandnessjøen med akkurat Teagarden på min Kurér reiseradio utover kveldene når arbeid og studier var unnagjort.

En god husk er kjekk å ha, gjerne til annet også enn tilfeldige tilbakeblikk...