Trur nok

e lika måsen

tross han e høylytt og jåsen

han har nokka godt over blikke

sei me ser du da ikke

Andres brød

Det blir stadig flere fremmede fjes å se inne i byen. Uten at deres økende behov skaper politisk debatt eller pirrer lokale journalisters nysgjerrighet. Offentlig kapital gir lokale hushaier og utleiere høye inntekter og sikrer sant nok mer arbeid i flere sektorer. Altså oppfyller karrieremål og gir folk personlig gevinst. Da sitter de stille, musestille. At våre egne, mindre ressurssterke borgere begynner å blø, og må stille bakerst i alle slags køer får så være. Når lokale politikere blir politiske klatremus i stedet for å planlegge og tenke konsekvens på kort og lang sikt.

De skal jo ikke stå til ansvar for noen, egentlig…

Stille tider

Så valgte Stein Erik å komme ut av skapet på sine gamle dager og få all oppmerksomheten fra media han visste ville komme. Det ble kanskje for mørkt og stille for ham der inne; med bare seg selv og alle milliardene sine.

Det kan jeg nok forstå…

Maleren

Prøver meg på litt høstlig kunst der naturen selv er maleren. Og motivet et utsnitt av Langstabbheia som speiler seg i stille høstsjø etter at Roar dro forbi.

Bare signaturen som mangler på bildet…

Omtanke

Mens ekstremværet Roar tyner oss, kan jeg vel i velkjent overdreven nordlandsk språkdrakt uttrykke min bekymring…

Fantomet

Gjett om han var helten, «Ånden som går» eller «Mannen som ikke kan dø». Hans liv i den Bengalske jungelen, sammen med Hero, Ulv og skjønnheten Sala Palmer, satte sine spor. Hans evige kamp mot sjørøveri, urett og ondskap i verden var sikkert med på å prege oss unger i forståelsen av rettferdighet. Sett sånn i ettertid.

Noe må jeg få ha å skylde på…