A fire

Da er det hverdag igjen og folk må tilbake til arbeid og mas, hva de nå enn driver med. Fiskerne må tilbake til feltet og brygga ved fiskemottaket blir fri for båter. Og vi pensjonistene kan drive rund i gater og nærmiljø uten å skjemmes; det er da på sin plass å gå av seg noen av kiloene høytiden ga oss i ren bonus. Apropos fiskebåtene, ikke alle ser ut til å være like tilpasset yrket. Ikke slik vi kanskje forestiller oss det.

Så er vi vel ikke A4, alle sammen…

Nyttårsvask

“E røss i hold», som vi sier her nord ennå, når kroppen grøsser. Og det gjorde jeg til gangs da jeg leste i Shetland Times om nyttårs-baderne. Ikke skulle noen makter klare å lokke meg ut i sjøen vinterstid, avkledd og frivillig. Enda så godt jeg liker den; fra land eller om bord i båt. Og mine ritualer for rensing og vask er da langt mer siviliserte og behagelige, for å si det sånn.

Vikingeblodet i meg er nok for lengst tynnet ut…

Unnabakke

Så har jeg langt mere tro på at det er motbakkene opp til ungdomshuset på Lund som ligger bak navnet «Kampen», enn stridige personligheters oppfatning før og under bygging om plassering og utforming. I ettertid ser vi jo bare fryd og gammen.

Og unnabakke på heimveien…

Mus

pujans lek med musa

va uvant og litt snål

sku tru han va berusa

som prøva å gjør kål

på ho og tastature

han fekk me t å lure

om nypåtegna aua

sku sjå på at dem daua…

(til han oppdaget at matfar fulgte med ham)

Rød vogn

i Hubudalen. Joda, av og til er det nyttig å sette seg ned en stund, kjøre hjem og ta en kopp kaffe, eller noe sånt. Og la tankene vandre. Blir resultatet verdt slitet, eller hadde det vært bedre bare å la humla suse og sengevarmen omslutte kroppen i noen timer til? Mens en ny dag modnes i øst. Og et nytt og ubrukt år kommer inn døra til deg.

Den som intet våger, intet vinner…