Han Erik

«Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,

Hør, maneten stemmer sine strenger.

Løfterik er tonen i et fiskevak,

Denne dag kan bli vår beste dag...» 

Han Erik Bye hadde en lyrisk åre, slik jeg ser det. Helst på sine eldre dager…

Mageplask

Uff ja, denne tegningen i lørdags-vg for litt siden får meg fortsatt til å grunne på hva som er forskjellen mellom en blogg og en selfie.

Magen…?

Hespetre

Først så jeg bare det komiske i det, at mannen ble kommandert å være hespetre i panoramasalongen på sørgående hurtigrute «Finnmarken», i alles påsyn og til turistenes smule overraskelse. Og han så ikke ut til å ha noe i mot å bli herset med. I alle fall der og da. Så har jeg jo selv vært hespetre mange ganger som barn og ungdom, kom jeg på. Når en strikkeglad bestemor og min mor trengte garn til lester eller gensere. Men det var i heimhusene der ingen utenforstående kunne se meg gjøre kvinnfolkarbeid. Det var viktig, den gangen.

Nå er det visst ikke noe som heter det lenger…

Smålåten stær

sett bærre der du

oppe på lyse

mens vi e i syden

så slepp du å fryse…

Langermet

Nå trodde jeg ikke at politifolk er kunstnerisk anlagt. De skal være pragmatiske. Det strider liksom umiddelbart mot min logikk at de har annet å bestille enn å holde orden og oppklare forbrytelser. I alle fall prøve på det i stedet for å digge kunstens mer visuelle uttrykk. Så da jeg oppdaget denne skulpturen utfor politihuset i Florø, tenkte jeg at: Jøss, «lovens lange arm» i en noe stilisert form. Og ikke akkurat i politiets farger heller.

Kanskje har man godt av å komme seg litt ut, av og til…?