For helheten

Kryssord er bra hjernetrim, synes jeg. Og kaster meg over dem når jeg har anledning, skriver med kulepenn og er de for vanskelige; begynner jeg på en ny. Liker kodekryssene ekstra godt, men når Hjemmet er tilgjengelig, har fruen som regel funnet løsningsordet. Resten er ren skriving og det bryr hun seg ikke med. Så jeg gjør det -for helhetens skyld.

Av de 360 bokstavene i ukas kodekryssord utgjorde bokstaven e 19%, r 11%, a 10% og s og i begge 8%. Det vil si vel halvparten av alle bokstavene i kryssordet. O, n, k, t og l utgjorde samlet de neste 25 %-ene. Og så videre..

Kanskje jeg heller skulle begynne med Sudoku? Eller rydde i garasjen igjen?

Gult minne

Ikke at det betyr noe som helst i den store sammenhengen, men jeg mener å huske at disse ospene var like gule et par høster først på 1960-tallet da jeg syklet rundt på Inndyr og fisket fra svabergene der når lekselesing ble for kjedelig.

Eller ettermiddagene for lange..

Homeward bound

Syntes det var noe tidløst over bildet av denne gamle skøyta på tur innover Morsdalsfjorden til hjemmehavna i Breivika. Nesten sånn at jeg fikk lyst til å overta styringa en stund…

Godlukt

Så er jeg enig med meg selv om at liljekonvallen er finest i blomst i bakken bak huset vårt, og lukter som selve vårkvelden. Jeg glemmer lett hvor giftig den er…

Morbidhumor

Kan like godt innrømme det, at jeg feirer bursdagen min i dag. Sammen med nærmeste familie bare, beskjeden som jeg er. Og ikke er det en rund dag heller. Fundering om det er bra eller ikke bra å være enda et år nærmere evigheten, lar jeg ligge. I visshet om at den rebusen kan andre løse bedre enn meg.

Morbidhumor er kanskje ufint her som illustrasjon. «Macht hoch die Tür, die Tor macht weit» heter det visst i salmen. Unødvendig for min del, jeg er verken høy eller vid og smetter forhåpentligvis gjennom, for å si det sånn…

Det enkle

«Det enkle er ofte det beste» tyter Rema 1000 ørene våre fulle av gjennom reklame-kampanjene sine. Alt skal være så forbasket lett nå om dagen. Før, i min ungdom for noen år siden, var det gjevt å klare de store utfordringene og løse de kronglete sakene.

Kanskje var ternene på Horn glade for livets uutholdelige letthet når de bare kunne sitte på rekkverket ved fergeleiet og fiske i mortstimene der.

Og gjemme kreftene til turen sørover…

Fjæra

Joda, barnebarna er for lengst voksne og fjæra er ikke lenger en naturlig fritidsaktivitet for dem. Bare for meg som kan kikke meg rundt og være litt småsentimental på tur til og fra båten. Nå som høsten siger nærmere innpå og båtlivet dabber noe av…