På landsbygda

Må være enig med min yngre bror i at Ursvik i Gildeskål er Norges smaleste bygd. Med bare 10 cm mellom skiltene som viser at du kommer til og drar fra Ursvika. Og med et eneste lite småbruk, nå feriehus der, er det nesten en kuriositet at vegvesenet har skiltet plassen.

Kanskje har dette statlige vesen en humorist blant sine ansatte?

Brua

Det er helst slik jeg ser Kjellingbrua når jeg er på de traktene..

Blå blomster

«Ein skigard kan’kje vara evig, veit du..» Det kan heller ikke snarturen min til Gildeskål og når jeg er hjemme igjen i Brønnøysund i dag, har jeg ca 160 mil bak rattet denne gangen. På en måte var det bra med slåregn hele tiden, da ble det mer tid til å treffe slekta, prate og få nødvendige oppdateringer der og ellers fra bygda.

Og ennå blomstrer det i hagen. I tråd med valgseieren er blomstene blå…

Gale veien

Det er enkelt å være kritisk og ha meninger om det meste når man er pensjonist og ikke annet i statsregnskapet enn en utgiftspost. Men likevel, å oppleve veistandarden i Nordland i bil; er en grell fornøyelse. At det kommer få kilometer nyvei i året er en ting, men vedlikeholdet av veiene er nådd smertegrensen for hva både biler og folk tåler for lenge siden. De er direkte trafikkfarlige de fleste av dem, veiene. Jeg har en snikende følelse av at veipengene havner i mere sentrale strøk av landet, for å si det sånn.

Han Matteus hadde nok et godt poeng da han uttalte: “For whosoever hath, to him shall be given, and he shall have more abundance: but whosoever hath not, from him shall be taken away even that he hath”.

Regn

Gårdagen ble en regnfull opplevelse. De 52 milene opp til Inndyr via Saltfjellet kan jeg vel si gikk i regn til slåregn i perioder. Greit det, dama i kartplotteren fortalte meg hvor jeg skulle kjøre; om jeg noen gang var i tvil i regntjukka og ikke visste hvor jeg var. Men biffsnadderet på første veikroa nord for Saltfjellet var en gedigen nedtur, saltet i hjel som den var og sannsynligvis tilberedt i mikrobølgeovn. Siste gangen jeg stopper der for å spise, den saken er klar.

Og nå på morgenkvisten blåser det nordvest og regner. Jeg får hyre meg godt og ta formiddagsturen likevel. Det er alltid så godt å komme inn igjen etter en tur i vind og regn…

Mellommat

Da er det vel bare å komme seg i bilen og starte turen nordover. Med veikromat underveis og litt smågodt og en Cola mellom måltidene…

Nattefrost

I dag legger jeg om til piggdekk. Lenge før fristen. Men skal man kjøre nordover på denne tiden av året, over flere fjelloverganger, kan man bli overrasket av (natte)frost og glatte veier. Den sjansen tar jeg ikke. Og er skodd etter forholdene jeg tror vil dukke opp.

Vi ser fram til turen til og naturen i Gildeskål igjen og har med oss kamerautstyr. Og har tid nok til å stoppe når billedmotivene dukker opp. Det blir hyggelig å treffe slekta igjen også, ikke minst..

(Bildet i dag viser høstkveld med halvmåne over Mosheim på tur hjem fra hytta)