Jeg får vel si det som det er, og som jeg har hevdet ved
tidligere anledninger; færingene er utrolig fine å se på. Formene og det håndverks messige
tiltaler meg. Men jeg mener de er farlige båter i åpen sjø og passer best i
lukkede farvann som regattaer i havnebassenget eller utstilt på museum som
båter fra tidligere tider. Og kanskje også som et symbol på nordlendingenes sans for
vakre linjer.
Færingen på bildet er nybygd og er utstyrt med genaker og
senkekjøl; en interessant nyvinning i regattasammenheng og for spesielt
interesserte…
“The show must go on…” sier nå jeg og gjesper lenge. Etter å ha sett på partilederdebatten på TV i går kveld. Det lignet mer på et underholdningsprogram om ordkløyveri og verbal ekvilibrisme enn å få fram et politisk budskap. Med programledere som passe tydelig lar sine politiske sympatier skinne gjennom. Da har jeg ikke nevnt journalister og redaktører i avisene som har enda friere spillerom til å framheve sine venner og meningsfeller; politikerne.
Hadde de kunne brukt tida si på fornuftig politisk arbeid og ikke på å underholde oss. Nrk og andre kanaler serverer oss daglig nok av dårlig underholdning …
Solskinn, ly for nordavinden hadde vi i Indermarka innafor Hombornes på Sømna; fruen, svigermor og jeg noen nydelige timer da vi brukte ettermiddagen i går til å se på steinarbeidet til Alf Indermark. At èn mann uten moderne utstyr kunne klare å arbeide med så store dimensjoner, er bare utrolig og må sees. Så fant da også mange andre turister veien dit mens vi var der.
Med skikkelig medbrakt nistekurv og kaffe, -og bringebær, tyttebær og litt blåbær i veikanten, opplevde vil vel en bit av Sømna på sitt beste. Og vi syntes vi fortjente det, vi…
(Les mer om Alf i Arvid Svelis bok "Møter med natur og mennesker".)
Det nok alderen som spiller meg et puss. Kroppskjemien som legger et litt vemodig drag i meg når jeg nærmer meg en kirke. Så når jeg var i Sverige og Tärnaby for litt siden og Tärna kirke fra 1898 var åpen for publikum, falt jeg for fristelsen og kikket innom; for å se hvordan svenskene har det i sine kirker. Nå fant jeg ingen svensker der akkurat da, bare asiater som solgte religiøse skrifter. De takket jeg nei til, egen som jeg er.
Bildet viser en innredning ikke ulik den vi har på vår side av grensen. Med benker like harde og vonde som våre…
TTT > Ting Tar Tid. Nå har jeg ikke akkurat stresset med prosjektet, men i går kveld kunne jeg rette ryggen og rapportere til “administrasjonen” ;-) at opplegget for vann på hytta endelig var ferdig og klar til bruk. Bare det kommer er regneling først. Det finnes en masse kreativt utstyr på markedet for oppsamling, filtrering og bruk av regnvann fra tak og takrenner. Og jeg har montert et av dem, et fransk sådan.
Drikkevann og vann til matlaging vil jeg likevel ta med for hver tur, tror jeg. Ikke alle rir samme dagen de saler…
En snartur med bil til Mosjøen i går ble et fint avbrekk i hverdagen. Ennå sommerlig drag i lufta og handlende i butikkene. Mosjøen ligger nok et hakk over Brønnøysund ennå når det gjelder butikker og spisesteder vil jeg mene, -og jeg har spist på de fleste stedene der etter hvert. Selvfølgelig hadde jeg et fornuftig ærend dit også, men det tok bare en halvtime å få utført; resten ble fritid og opplevelse.
Bildet er tatt på Sjøsiden kjøpesenter der jeg, som andre, slappet av en stund på en av benkene…
Før i tiden tenkte jeg på elgen som skogenes konge. Den digre karen som holdt til dypt inne i storskogen; og folk var heldige om de fikk et glimt av ham. Nå er han urbanisert, han også, og vandrer sammen med oss, gjerne i hagene om han finner noe godt å spise der.
Jeg vet sannelig ikke, jeg. Om det ikke hadde vært best om han forble mystisk og fjern inne i de dype skoger…?
