Evige jaktmarker

Jeg har spekulert en del på det, hva jeg skal gjøre når PJ en gang finner det for godt å dra til de evige jaktmarker. Tross alle sine nykker og manglende jaktinteresse, har han opparbeidet seg en skikkelig tung status i familien opp gjennom årene. Han har visst forstått det der med relasjonsbygging.

Barnebarna foreslår hund, til å ha med som venn og turkamerat. Og som skipshund når jeg er ute og seiler. Jeg vet ikke, jeg. Det er liksom mer styr med hund, innbiller jeg meg. Etter erfaringen jeg fikk med Tito, en litt vill cocker spanielhann i yngre år. Bildet knipset jeg tidligere i uka; av en ukjent dame med to store hunder. Dobbelt glede?

Nå viser PJ’n heldigvis ingen tegn til å ville forlate fortet. Han holder ut, og holder ut…

Vinterdager

Rolige, lyse vinterdager nå. Med snill temperatur i underkant av null og forbausende lite vind, årstiden tatt i betraktning. Kanskje mer sno, enn vind.

Artig å registrere alle de spreke pensjonistene som finner glede i å gå de opparbeidede skiløypene rundt byen, og også opp på de lettest tilgjengelige fjellene. Med kaffetermos, KvikkLunsj og en appelsin i ryggsekken ;-).

Et og annet krancrewoppdrag blir det også, for meg. Folk skal ha båten sin på sjøen. Det er nok mulighetene til fersk torsk, lever og rogn som er motivasjonen til båtliv nå, med lysere dager og fisk i sundene.

Bildet er fra Urdstabbvika der isen kommer og går med floa…

Ja ja, ja vel..

 

 

e

sett no her

og venta

på om nokken fer

og henta

en sommar varm

og ny

me småbåtlarm

og måsegny

-

svale på en streng

og overflod i blomstereng

Skjev gange

Og livet går sin skjeve gang…..

(Her illustrert med et bilde fra Laåsen på Horn badet i ettermiddagssol.)

Prærien

Jeg kan kanskje oversette tittelen på melodien min frue spiller på gitar med “ til det lille huset på prærien”, eller noe i den retningen. (klikk på farget ord for lytting)

Det gir meg en assosiasjon til “prærien”, en jordteig min far opparbeidet som tillegg til gården. Navnet fikk den nok fordi teigen var stor og flat slik vi hadde hørt eiendommene var i Amerika, uendelige.

Uendelig er visst også hangen til å minnes…

Spenning

Jeg får trøste meg med at de bare er i vinteropplag, kajakkene og kanoene på bildet. At det er for kaldt for slike sportslige aktiviteter nå til dags, med klarvær og rundt 20 blå grader enkelte steder i distriktet her. Det er mer ideelt for vintersport og skigåing.

Men det gir en spenning å se farkostene i stativet, en påminnelse om at det snart er full aktivitet på brygga med ungdom, seiling, padling og roing. Og vi gammelkarene, vi får fortsette i dugnadsgjengen; med vedlikehold, klargjøring og opprydding som hovedbeskjeftigelse. Det er vi gode på.

Og om noen skulle be om et seiltrimtips, er vi gode på det også…

Den unge elg

på lette fot han sprang

den unge elg

over enga

-

sjøl har e ingen trang

når d helg

… t å forlate senga

 -

(En ting er hva man kunne tenke seg å gjøre når det nå er ti blå grader ute, en annen ting er hva det blir til i praksis. Mine helger pleier å være nokså hektiske. Elgkalven på bildet sprang tilbake til moren sin i det jeg kom traskende på ski gjennom småskogen, forrige helg.)