Blomsterprakt

Jeg kan vel si det, igjen. At jeg liker svensker. Ikke bare alle blondinene, ABBA, Astrid Lindgren og Ingemar Johansson, men svensker generelt. De har alltid vært vennlige, interesserte og fornuftige mennesker, slik jeg kjenner dem fra sverigeturer og treff ellers.

I min ungdom dro sambygdinger til Sverige der de fikk seg både arbeid og ektefelle, og ble der. I dag er situasjonen kanskje motsatt; svenskene kommer til oss.

Men til sommeren lokker
FjällbotaniskaTrädgården i Hemavan. Den har jeg alltid hatt lyst til å bli kjent med. Og jeg har god tro på å få med meg fruen dit, botanisk interessert som hun er, hun også.

Vi må bare få unna noen vintermåneder først…

(Bildet tok jeg i Hemavan i 2011)
 

Tidlig våken

Jeg har funnet ut i min visdom, at det er ganske så urimelig at gamle mannfolk skal våkne så grytidlig om morgenen. De fleste av oss, etter hva de selv sier.

Hvor mye bedre hadde det ikke vært for alle parter om man kunne sove søtt til utpå formiddagen. Ignorere kjæledyr som maser på mat og lufting, og fuglematere i hagen som burde få påfyll. Bare snu seg mot veggen og sove videre.

Og kanskje drømme litt også, for den saks skyld. Det fortjener vi vel..?

Morgeneng

Det var en tidlig augustdag i tjueelleve at jeg tok dette bildet på tur fra bilen og bort til hytta vår på Horn. Klokka var ennå ikke blitt åtte og morgentåka kjempet mot sola. Det er slike morgener hvor naturen er visuell; og huker seg fast i hodet, gir et minne for livet. Som man går og husker på.

Jeg la litt ekstra farge på enga, det er slikt man kan gjøre i datamaskinen for å forsterke inntrykket og gi deg et snev av opplevelsen. Håper jeg…

Ebbe

når fjæra ligg brakk

og humøre e nede

kroppen litt sliten

 

da sku vi vært makk

og ikke t stede

vist berre driten…

Clair de lune

Jeg klarte ikke å fange måneskinnet, bare en liten måne som satt fast mellom strengene da sol og måne møttes...

Musikalsk

Av og til mistenker jeg gammelmonsen for å være musikalsk. Og spesielt glad i The Spotnicks, denne svenske instrumental rockegruppen som herjet først på 60-tallet. For om jeg lytter til dem gjennom headsettet, er ikke sofaen lenger god nok, da prøver han å krype opp på fanget mitt; mellom magen og datamaskinen. Selv om det selvfølgelig ikke er plass til ham der. Han vil komme nærmere musikken, kan det synes som.

Pussig skrue, Pujan. Han høres ikke akkurat musikalsk ut når han står og tigger etter mer mat, til stadighet…

(yngste barnebarnet tok dagens bilde av ham)

Inntrykkan

spesielt når d regna
litt seint utpå haustan
d e så vel egna
å stå framførr naustan
sjå vere og vinn
hør bølgan mot stranda

i haue de glir inn
i hjerte de landa