Serinakaker

Når gammelkallan er borte og færingene satt i naustet for godt. Og livet i fjærsteinene ikke lokker ungdommen, i alle fall ikke før sommervarmen og småseien er tilbake, er det litt stusselig å gå forbi naustene på min formiddagstrimtur, synes jeg. Den for å styrke helsa og matlysten før middagen.

Da er det lett å falle i fundering over tiden som kom og ga nye muligheter, andre enn dem som krevde naust og båt og kanskje en dragning til sjø og vind. Slike tanker som heller kunne tenkes under middagskvilens døs på sofaen.

Og som er borte igjen når fruen setter ettermiddagskaffen og julekakeboksens siste serinakaker på bordet…

Kviger på vift

løsslupne dager
duggvåt eng
en himmel så blå

stappfulle mager
graset til seng
hva mer var å få

Ventetid

Før i verden, for det dusin år siden, brukte jeg seilbåten året rundt. Og kledde meg etter værforholdene. Regn eller frost, samme det, seiling var seiling uansett. Og jeg nøt hvert minutt av det.

Nå er seilene tatt ned og lagret tørt og godt i tiden desember til februar da det normalt er mest vinter her. Og jeg er blitt en trofast vandrer i marinaen i denne perioden. For å se etter at alt er i orden om bord og for å oppleve litt båtstemning, i miljøet.

Sånn sett er det greit at tiden går fortere dess eldre man blir, det gir kortere ventetid…

Nymåne

I dag er det nymåne, det motsatte av fullmåne som dagens bilde viser, om enn en svært blek sådan over Vegafjellene i det fjerne.

 

Nymåne vil si ingen måne og dermed heller ingen måne for meg å fotografere.

 

Så da morer jeg meg like godt med å lese litt fra Astrologisk Senter om månefasene med mer utover formiddagen.

Det tar jeg vel ingen skade av…

Fjes

på ei strand
full av sand
ligg’ en mann
lagd av vann
si du kan
at du fann’

auan og nesan
og munn' der -i fjesan

(I genene våre ligger lagret automatisk gjenkjenning av ansiktsform, sier forskerne. Test dine her og finn en handfull sandansikter. Ha en fin dag ;-)

　

Fra sofaen

Må innrømme at jeg har sans for folk som havner litt utenfor A4-begrepet. De som ikke er så nøye med hva naboen mener, men har sin egen oppfatning. Kanskje hadde landet sett litt andreledes ut om flere individualister ble politikere. De åleglatte pratemaskinene vi har i dag ser ikke ut til å få til stort annet enn goder til egen vinning, -sett i sofaperspektiv en tidlig morgenstund.

Og kanskje hadde markedsføringen av synspunktene vært mer original også, da…?

In memory..

Jeg ser da Torghatten mange ganger om dagen, i all slags vær, lyssetting og stemninger. Og tenkte at det går an å lage den litt psykedelisk også -til minne om en kunst- og musikkform som var populær for noen generasjoner tilbake. Det vil si, da jeg var noe yngre.

Fargesprakende nå i vintermørket, ja vel. Men kanskje liker jeg den best i svakt formiddagslys med en blek måneskalk hengende over seg, når alt kommer til alt…