Sporsnø

Tiden kommer og setter sine spor…

Ung alderdom

Jeg har kanskje alltid likt å tro at jeg bærer alderen min godt. Spesielt etter at jeg ble pensjonist og har tid til slike dypsindige spekulasjoner. Små, sjeldne hint som; “Du hold deg no godt, du.” fra kjentfolk jeg treffer gleder meg nesten like mye som en pose Twist. Men med lengre ettersmak.

Så var det ikke nyheten i nettavisene som fikk meg til å sette morgenkaffen i vranghalsen, om at hele min generasjons største drømmedame; franske Brigitte Bardot vurderer å flytte til Russland om hun ikke får sine dyrevelferdskrav innfridd av myndighetene, men bildet av henne som forskrekket meg. Hun var jo blitt ei gammel dame, for å si det sånn.

Godt er det da at hun er ti år eldre enn meg…

Trange farvann

Jeg kan godt forstå min seilervenn som jeg traff på butikken i går der jeg som snarest var innom for en boks Cola og en pose Gullfisk til fjellturen min. Han hadde bestilt seg en måneds opphold på Kanariøyene for, som han sa det, å slippe litt bort fra de mørkeste dagene nå fram til han kunne nyte båtlivets gleder i skjærgården uten å fryse edlere deler av seg.

Når jeg tenker meg godt om, og legger litt godvilje til; ser jeg at det sikkert hadde vært behageligere å vandre på ei solfylt strand enn å prøve å nå Hilstadfjellets topp med isbrodder og gåstaver.

Men så var det dette med livets uutholdelige letthet…

Fru Skjære

det er en ære

jeg tror

at fru Skjære

her bor

så pyntet og viktig

så sky og forsiktig

er hun slett ingen plage

å ha i min hage

 

I baksetet

Har nok nevnt tidligere, denne min noe infantile interesse for elektroniske småting. I tråd med den, kjøpte jeg en liten kartplotter i julegave til bilen. Ikke at jeg trengte den, men kjekk å ha og det er interessant å se hvor utrolig nøyaktig selv denne billigutgaven er.

Og så er det jo litt selskap i denne damestemmen som, litt ironisk det, på sunnmørsdialekt forteller meg hvor jeg skal kjøre, i tillegg til å se det på skjermen.

Men som fruen lettere oppgitt sa det da vi skulle kjøre til øyelegen for sjekk av synet: “Klare du ikkje å kjøre til Hommelstø no lenger uten det der remedie, så kjøre e sjøle”. Plotteren havnet i baksetet under turen. Logikken var uangripelig…

Fantasi

Det er forskjellig hodet baler med i mangel av fornuftige utfordringer. Jeg satt i bilen på Horn og så vegaferga legge til og slippe bilene på land. På rekke og rad forsvant de hastig mot Brønnøysund.

På fergesiden hadde fenderdekkene i fergeleiet laget bilder i svart/hvitt.

Til de som oppdager det…

Varm tanke

Jeg tenkte på to ting da jeg parkerte bilen og gjorde meg klar til å gå siste stubben bort til hytta. Skulle jeg trosse haglelingen og bli i den varme bilen til elingen ga seg.

Og samtidig kjente jeg gleden over å vite at egen ved lå tørr og sirlig stablet i vedskjulet bak garasjen min og bare ventet på å gi oss god stuevarme.

Det ble tur til hytta, og den ble frisk i vindkastene. Greit egentlig, frisk luft har aldri vært skadelig.

Ellers vil jeg sende en varm og god tanke og hilsen til min mor som fyller 94 år i dag. Og snakke med henne seinere i dag. Det ser jeg fram til.