Bytte

karrierestigen
hos Shell
Brønnøysund med daglig
bytte av
toppfugler

Interessedeling

Må innrømme at jeg synes det artig å dele interesse med andre, og at andre til eksempel kan synes min hobby med fotografering er noe som fenger dem, som noe de kan være opptatt av. Derfor ble jeg glad da yngste barnebarnet, som hadde hjulpet meg med å fóre min seilervenns sauer i snøværet, på hjemturen grep mitt kamera med telelinse, rullet bilvinduet ned og fotograferte motiver langs veien. Hans eget kamera lå i ryggsekken.

Bildet i dag tok han av en gravemaskin som hadde tatt påskeferie og var i ferd med å snø ned i veikanten. Likte at han valgte et utsnitt og ikke avbildet hele maskinen. Ble liksom mer spennende, det. Synes jeg, og håper han finner visualisering av opplevelse gjennom kameralinsen interessant som tenåring også…

Snøpåske

Vi er velsignet med snø nå i påska, masse snø. Det snør så det holder for meg! Men samtidig er det pent de stundene det er opphold mellom snøbygene og sola lager det rette påskelyset. Og gjør solkroken på terrassen riktig så varm og god for fruen og Pujan; hun fordypet i en god bok, og katta, -i dyp søvn, den tida herligheten varer. Påsketrim for meg. Enten det er på føttene Torghatten rundt, til hytta, eller skiturer på Gåsheia eller Velfjorden sammen med barnebarn. Det gir frisk luft, matlyst og holder båtlengten borte.

Godt med påska og alle fridagene, egentlig, selv om man er pensjonist og har fri hele året. Det er alltid noe nytt å oppleve da. Og i går, på vår tur rundt Torghatten, så vi årets første vipe på den snøfrie stripa i strandkanten…

Påskebonde

I år som i fjor får jeg være påskebonde hos min seilervenn. Han lar båten ligge i marinaen og overlater pass av utgangersauene sine til meg i påsken, mens han selv er på hytta. Ikke at det er så mye arbeid i det, stort sett er det bare å se innom gården med jevne mellomrom og se til at sauene har fór og vann; og at alt ellers ser bra ut.

Det noe beroligende i å dra dit om morgenen og ordne med litt ekstra mat og småprate med dem. Og det ser ut til at sauene setter pris på at det kommer folk, de stiller seg opp og breker og tigger etter godsaker, bortskjemte som de er av matfaren. Lamminga er i gang og det er nesten rørende å se de nyfødte smålammene hoppe rundt, proppfulle av energi, later det til. Hittil har to av søyene fått tvillinger.

Kan vel ikke kalle dem for påskelam, heller…     

Rikinger

Nå ligger ”Grace” ved kai i Brønnøysund igjen og tiltrekker seg oppmerksomhet. En diskret runde på kaia gir meg ingen svar på hvem som er om bord eller hvor de skal dra når båten forlater havna. Men at det er en riking, er ganske sikkert. Svært rik, vil jeg anta. Siden han eller hun har råd til å leie denne båten. Jeg er forresten ikke helt bekvem med at vi er så spesielle og eksklusive her at vi til stadighet er verd et besøk og en opplevelse.

“Lord who made the lion and the lamb,
You decreed I should be what I am.
Would it spoil some vast eternal plan?
If I were a wealthy man” 

“Dream on”, du, morfar…

Påskekrim

Vi er i den stille uke og det er stille i dag etter gårdagens vellykkede familiemiddag inne, men med full nordveststorm med snøbyger utomhus. Sola skinner, i alle fall foreløpig, og jeg lurer på om jeg skal lese påskekrim utover formiddagen eller dra på hytta.  Kan kanskje ta med meg PC’n dit og lese lokalhistorie. Mine to år i Sandnessjøen på 60-tallet skulle kunne godtgjøre interessen for historie fra Alstahaug kommune også.

Petter Dass var en av de mest kjente ”svartebokprestene” og det ble sagt at han ikke hadde noen skygge. For den tok djevelen i bytte da de ferdige kandidatene forlot presteskolen i Wittenberg. Rektor på skolen var nemlig djevelen selv og han forlangte én fra hvert kull som sin andel. Loddet falt på Petter Dass, men han narret djevelen ved å si: «Ikke ta meg, men han som kommer bak meg!» Djevelen så gjorde, men det var skyggen til Petter han fikk tak i. Bildet viser Alstahaug kirke med Petter Dass innfelt.

Er litt krim light i mange av historiene også, innbiller jeg meg...?

Dilemma

Det er ikke lange turene han tar ute nå om dagen, Pujan (eller PJ som han også lyder). Mens vinter og vår slåss om overtaket og snøen ligger hvit og tykk på marka om morgenen. Og er borte igjen utover dagen når sola titter fram og tiner den. Bare det aller nødvendigste ærend blir gjort ute i nysnøen før PJ er på plass på trappa, og ligger der en stund og dormer før han vil inn igjen; til matfatet og et godt sofateppe.

Jeg kan forstå katta. Selv har jeg pakket vekk skiene og tatt av skistativet på bilen og klargjort båten for vår- og sjøaktiviteter. Men hva skal jeg velge av vinter- eller våropplegg? Båten er nedsnødd og jeg må langt til fjells om jeg skal finne nok snø til skigåing.

Så da kan jeg vel heller sitte på trappa og fundere over livets krokveier, eller finne veien tilbake til sofaen, som Pujan…