Prioritering

Hadde ikke trodd at jeg som pensjonist skulle komme i sånn tidsnød at jeg måtte si fra meg aktiviteter. Men slik ble det altså i år. Tilbudene om å være med på seilbåter som skal hentes til Norge, Brønnøysund eller andre steder, har faktisk haglet inn. Nå er jeg skrudd sammen slik at jeg, når jeg først tar på meg et oppdrag, vil at det utføres ordentlig, og etter avtale og tidsrom. Så ettersom jeg deltar i egen hyttebygging nå, blir dét første prioritering i år; resten må enten utsettes eller droppes.

Og jeg lever godt uten turene. Tidligere års seilturer, med fjorårets seilas med ”Tresbelle” fra Gøteborg til Brønnøysund som høydepunkt, ligger på billedbrikker og i hodet som opplevelser og kan hentes fram om seilsuget blir for stort. ”Sunwind” ligger i marinaen og er klar for kvelds- og weekendseilaser, alene eller sammen med andre. (Bildet er fra Lysekil i Sverige seint på kvelden før vi seilte over Skagerak til Kristiansand. Vi bunkret mat og drivstoff der før overfarten).

Hyttebyggingen har så klart førsteprioritet i år, noe annet ville dumt…

Øyets gleder

Som jeg har sagt tidligere, har bil for min del vært et hjelpemiddel til å komme meg fra et sted til et annet. Har aldri brydd meg om hvordan bilene mine så ut, bare de startet og fungerte når jeg trengte dem. Etter at eldste barnebarnet kjøpte seg bil og vi til stadighet prater om bil og bilutstyr, har det etter hvert gått opp for meg at her er en ny verden å oppdage; at her ligger form, farge og detaljer å glede seg over, - og for den yngre garde mer enn oss pensjonister, kanskje, også en måte å profilere seg og bilen på?

Jeg kommer etter, om ikke så fort…

Sommer

Må vel kunne si at sommeren er her nå, etter flere dager med tropevarme og temperaturer på opp til 26 +grader. Å jobbe på hytta går bra så lenge en svak trekk fra sjøen kjøler oss og holder eventuelle innsekt som mygg og knott borte. Og så er det så mye triveligere å arbeide i godt vær!

I dag er det pinseaften og dagen har gått med til en tur opp i Torghatthullet sammen med yngste barnebarnet, kaste frisbee i hagen med ham til fruen, svigermor og jeg kunne innta en særdeles god middag hos min datter med familie. Den kunne nytes på terrassen i godværet. Kan man ha det bedre?

Bildet tok barnebarnet på turen til Torghatten i dag og det viser litt av Brakholmen mot Sømna og Berg i Helgeland..

I farta

Det går unna, med hyttebygginga. Vi er begynt å sette opp veggene nå og jeg synes arbeidet går fort og godt. Litt uvant er det å være i fysisk arbeid fra morgen til kveld, men artig også å se at noe blir skapt og vil være der for ettertiden.
En ting går det ut over, og det er bloggingen ;-) Kanskje ikke så viktig, men likevel vil jeg prøve å være på nett i gammel stil. Vi har jo pauser i arbeidet og kan ta matpakken med ned i fjæra og nyte den der i lyden fra bølgeskvulp og måkeskrik. Og fotomotiver er det over alt, om man ser etter. Bildet er fra Hornsfjæra.

Gamle hus

Det slo meg da jeg satt og sorterte dagens fotofangst, at jeg ubevisst kanskje hadde fått mye symbolikk lagt i dette bildet fra Hovøya; gamle malingsslitte bygninger i lett forfall, båten dratt opp i støa, fjære sjø, bjørkekrattet som stadig kryper lengre inn på innmarka.

Det er vel pensjonisten det ;-) Ha en fin søndag.

Robin Hood

Skulle rydde litt i bokhylla i går kveld, sånn i all hemmelighet selvfølgelig. Fruen måtte ikke skjønne at jeg ryddet, det kunne lett føre til større deltakelse i husarbeidet, noe som må unngås; en seiler gjør ikke sånt arbeid uten klare ordrer og avgrensninger.  Under oppryddingen kom jeg over en video som barnebarna hadde lagt igjen hos oss, om Robin Hood. Jeg innrømmer glatt at sjelden har en video gitt oss så mye latter og glede som denne, humoristisk og fantastisk godt tegnet som den er. Fristelsen ble for stor og det hadde egentlig ikke noen hast å rydde ferdig, fant jeg ut.

I stedet havnet jeg i sofaen igjen, videoen ble satt i PC’n, headsettet på ørene og jeg moret meg gjennom kvelden, barnslig som jeg antakelig fortsatt er. Det tar sin tid å bli voksen…

Loveletters

in the sand...