Dregg

Skrudd

Hvorfor kommer alt arbeidet på en gang, når man ellers i året tidvis har problemer med å fylle pensjonistdagene med fornuftige aktiviteter? Jeg vet at første halvdelen av mars er tiden da foreninger og lag holder årsmøter, og før det igjen; styremøter for å forberede årsmøtene. Jeg burde ha forutsett situasjonen, i år som i fjor. Er man med i flere foreninger eller lag, er man plutselig i tidsklemma. Harde prioriteringer og et godt smurt tungeband må til om man skal komme ut av det med æren i behold. Denne uka ble en slik uke; 4 møter satt til mandagskvelden på samme tidspunkt, tirsdag var jeg lærer på seilkurs, onsdag oppstart med grunnarbeidet på hytta på Horn, torsdag årsmøte i historielaget. I dag er det fredag og jeg har kjørt mere forskallingsmateriale til hyttefundamentet, hentet bil på verkstedet og måket snø etter nattas snøfall.

Er det annet å vente enn at man blir litt skrudd, litt unødvendig geskjeftig..

Søstre

Guess Who's missing

Kråkedagen

At det er kråkedagen i dag velger jeg å overse. Som tidligere blogget om, har jeg et anstrengt forhold til dem. Hadde vært mye bedre om det var sjura sin dag, intelligent og pen som den er, synes jeg. Men altså kråkedagen, da tok man varsler fra kråka over hele Norden. Flakset kråka voldsomt med vingene jublet bonden; for da skulle han få mye poteter, kål og andre grønnsaker til høsten. Om denne dagen viser seg grønn, blir våren tidlig og "den blir skjønn" heter det også. På kråkedagen skal kråka hoppe på skaren. Dagen er til minne om Perpetua og hennes trellkvinne Felicitas. I Sverige kalles dagen Perpetua-dagen. Noen mener 12. mars er den egentlige kråkedagen, men hvem bryr seg?

Ikke skal jeg gå ut for å se hvordan kråka oppfører seg i dag. Den gleden skal den ikke få fra meg. Og bildet i dag, det blir ikke av kråker…

På lufta

Har vært bruker av Facebook noen år nå, uten helt å få tak i hva jeg gjør der. Følte først at jeg måtte dit fordi interesseforeningene jeg er med i har all informasjonen sin lagt ut og jeg kunne holde meg oppdatert på nyheter og møter på en lett måte; fra sofakroken og pc’n. Så oppdaget venner og familie at jeg har egen side og racet var i gang; nå er jeg fanget av systemet og den sosiale delen i det. Og da er det ikke bare å melde seg ut igjen, er det vel??

Min humoristiske datter sendte meg dette bildet som jeg har hatt mye moro av, slående som jeg synes det er for oss pensjonister og vår nye måte å kommunisere på, alene men likevel på nett…

Lillebror

Kvapp til idet mobilen varsler meg om at yngste broren min fyller 60 år i dag! Ikke at jeg hadde glemt det; 3.3. er en dato som er lett å huske og ettersom gave er kjøpt og levert, har jeg hatt det i tankene utover morgenen. Det et greit å ha noen knagger å henge refleksjon og funderinger på, blir liksom lettere å se tid og sammenheng.

Jeg husker godt da han ble født, jeg ble 6 år det året og var for liten til å skjønne at noe var i emning. Heftig spebarnsgråt vekket meg om morgenen og overdøyvet nesten stormen som hadde herjet hele natta og var i ferd med å spakne. Så sterk var vinden at sjurreiret oppi rogna i hagen, lå midt på trappa, kastet dit i en av vindrossene. Lenge tenkte de å kalle ham for Storm, men ombestemte seg i siste liten. Enda ned Sjyskaret mot sjarken som skulle bringe oss til dåp i kirka i Gildeskål, gikk navnediskusjonen.

Det var sikkert greit for ham å ha to større brødre, kanskje ikke riktig så kjekt for oss alltid å ha lillebror i hælene etter hvert som vi ble eldre og mere vidløftige…

Han fikk det som han ville, da og. Det er godt at noen tilsynelatende har en plan og følger den, flere burde gjøre det. Og været natta til hans 60-årsdag, det ble storm fra sørvest, selvfølgelig!

Helgeaktivitet

Helga ble fin den, med aktivitet stort sett hele tiden; lørdagen var det seiling med RS Fevajollene på Gårdsøya. Selv var jeg landsupporter. I mangel av tørrdrakt hadde jeg ingenting å gjøre ute på sjøen i den sterke sø’vestkulingen. Et par kullseilinger ble det for seilerne, men det var påregnet og ingen overraskelse. Adrenalinkicket var større enn frykten, tenker jeg. Og for oss på land, var det god underholdning. Men suget etter å seile selv var sterkt der og da, det må jeg innrømme.

Søndagen var jeg supporter på fotballcup som yngste barnebarnet deltok på i Idrettshallen. Foruten spenningen med spillet og en god prat med andre publikummere, var det pølser og snop å få kjøpt på kjøkkenet. Og de hadde god omsetning. Nå har jeg aldri vært noen stor fotballspiller selv, rette betegnelsen er vel elendig, noe jeg unnskylder meg med kommer fra synet og ikke fra hodet...

Pujan fikk regjere sofaen alene denne helga, noe han sikkert trivdes godt med. Det var nok for fruen å ha én latsabb å stri med i helga, og jeg fant ingen grunn til å klage på kjedsommelighet, dessverre?