Vet ikke helt hva jeg skal si i dag. Nå som jeg har blogget 650 innlegg med tilsvarende antall bilder til å illustrere tekstene. Om jeg er taletrengt eller bare har lyst til å vise noen av bildene jeg tar, ja det er jeg ikke så sikker på nå. Kanskje er det noen der ute i den digitale hverdagen som finner glede i det jeg poster?
”Be happy” får være et stikkord. Og det å dele med andre, ha noe å gi...
Var en snartur i Mosjøen i går på ekstremglatte veier. På hjemturen om kvelden hadde vi i Velfjord en nestenpåkjørsel av ei elgku som hadde tenkt seg over veien. Heldigvis for oss ombestemte hun seg. Etter en god kilometer videre sto tre elger og beitet i mørket i veigrøfta. Uten å ense oss som kjørte forbi, så det ut til.
Vi ble forbikjørt i Stegan av en pensjonist som hadde det travelt. Etter enda en kilometers kjøring fant vi bilen hans i grøfta; han hadde fått en elg i frontruta. Han var uskadet og elgen stukket til skogs. Bilen så imidlertid kondemnabel ut. Jeg varslet viltnemnd og politi og situasjonen løste seg før vi dro videre hjem.
Lykkeligvis var det ikke vår tur i går. Føret var ekkelt, men elgen farligst..
Eg veit ein blåtone, blue note, i blues og jazz er ei nemning på eit irregulært intervall i dur- eller mollskalaen, til dømes ein stad mellom moll-ters og dur-ters. Trampolinane har ikkje intervall; du fyk opp, -og dett ned att.. .
;-)
De hadde litt problemer med den tynne isen i osen ved Rema i går, oterfamilien på bildet. Redde for oss var de ikke, der de kjempet seg fra butikkfjæra og utover mot åpen sjø. Vi var flere bilister som stoppet ved busskuret og fulgte opptrinnet. En trivelig formiddagsopplevelse fikk vi.
Etter at oteren ble totalfredet i Norge i 1982, har bestanden tatt seg opp og oter og oterspor er vanlig å se her i området. Som her, en hel familie på søndagstur..
Tilfeldighetene ville at jeg havnet på You Tube og Connie Francis i dag. Datamusa, eller helst padden, går ofte sine egne veier på skjermen, hva det nå enn skyldes; feilklikk eller løs handtering. Det er til tider spennende å se resultatet, hva som dukker opp.
Jeg moret meg i alle fall over fangsten en god stund utover formiddagen. Søndags formiddag, hviledag også for pensjonister…
-
("Never on Sunday" was written by Manos Hadjidakis originally in Greek with the title "Ta Paidia tou Peiraia" (The children of Piraeus). The original Greek version featured lyrics also written by Hadjidakis, and was performed in the film by Melina Mercouri. The original Greek lyrics tell the story of the main female character of the film, Illya (Mercouri). Illya is a jolly woman who enjoys life, the town and the people of her native Piraeus. Although she earns her money as a prostitute, she longs to meet a man someday who is just as full of joie de vivre as she is herself”)
Sitter og bekymrer meg litt i dag. For sommeren. Og det på grunn av at jeg ikke har noen langturer planlagt hittil i år. Ingen seilbåter å seile til Brønnøysund for nye eiere som ikke henter båten selv. De siste årene har gitt mange oppdrag, og mange fine turer. En ypperlig måte å få sett landet på.
Bildet viser passering av Lindesnes fyr, i skvappelsjø og med revet storseil. En av flere passeringer jeg har gjort i tilnærmet godvær.
”Dream on du, morfar”. Det får jeg høre, rett som det er…
Det ble en grei tur til Sandnessjøen i går på greit vinterføre og med en grei kryssord om bord på tjøttaferga.
Og litt tid til shopping ble det også i Sandnessjøen. Både butikkene og prisene var hyggelige mot oss turister fra sør. Så hadde vi da ingenting å klage på heller.
Om ikke på snøværet vi plagdes med hele heimvegen. Men selv det ga oss opplevelser gjennom billedmotivene vi suste forbi. Og knipset i fart for moro skyld.
Som Alstahaug kirke ved Petter Dassmuseet i snøeling...
