Samfunnet skal jobbe dugnad for svakerestilte grupper; ja, nå vil Ap-lederen "ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen". Dugnad dugnad. Sånn snakker en multimillionær. Som selv reiser verden rundt gratis på statens eller partiets regning. Og som er harsk nok til å lade el-bilen sin på jobben så partiet må betale for strømmen. Og kapitalgiganten LO sender frivillig ulønnet ungdom rundt til bedriftene for å kontrollere sommervikarenes arbeidskontrakter og arbeidsforhold. Alt etter arbeiderbevegelsens bibel. Som unge naive AUF-ere kjemper om å få etterleve.
Ting endrer seg, så også jeg; til Instagram mer og mer. Om du liker bilder fra naturen, dyr, fugler, båtliv og mye mer, følg meg gjerne på: https://www.instagram.com/hanskarl.k/
Fuglen på bildet er en sandlo som kom og satte seg på en stein like ved meg.
"Alt var så meget bedre før. I gamle dager." Hetes det. Da var det bygdas beste menn som satt i styre og stell. Kanskje det, alt etter øynene som ser. Og måtte det være sånn at de dyktigste og mest framsynte leder an, uavhengig av kjønn. Politikken er i alle fall blitt matriarkalsk. Og mer skal det bli ifølge partisekretær Kjersti som på TV'n nettopp bedyrer at i AP er riktignok flere dyktige kvinner på tur ut i fbm kommende valg og intern perosnstrid, men langt flere meningstunge, pratsjuke unge bydamer på tur inn.
Så er kanskje redningen for folk og land at partiet er på tur ned.
Javisst var det en tragedie, nesten ufattelig for oss alle. Likevel, den årlige offentlige opprippingen av hendelsen gjennom storslåtte kollektive sørgemarkeringer, begynner å bli et plagsomt og politisk mediejippo satt i scene og styrt av partiapparatet. Her tjenes det penger på salg av mat og minneartikler ved minnesmerkene og partitoppene er i offentlig sørgemodus i media. Det fremmer deres politiske image og offentlige status, tror de. Og de som mistet sine kjære får ikke fred og anledning til å bearbeide sorg og kanskje komme seg videre. I min enfoldighet tror jeg at overdreven markering, ut over det folk flest føler er naturlig og nok, bare svekker den politiske gevinsten og sympatien de er ute etter. Når det blir minnedyrkelse og ikke utvikling av kreativ og ny politikk som gjelder, vil nok etter hvert arbeiderbevegelsen oppleves som en sekt på linje med Maran Ata og en viss Aage først på sekstitallet, der det ble mer underholdning enn religion. De romerske keiserne visste det var viktig å gi folket brød og sirkus. Det tror kanskje partitoppene også på.
Javisst går det buss! Nordover. Til Tromsdalen og blomsterbutikken der hun i sine ungdomsår solgte tulipaner og hadde både lyst og tid til å snakke med folk, høre hva de menta og sa. Det var dén gang. Nå er hun så tent på EU (og FN) at selv ikke partiets programkomité klarer å følge hennes og Ernas tempo i tilretteleggelsen for medlemskap. I det skjulte. Media tier, de får nytte av flere utenlandsreiser for å dekke begivenhetene. Gros ulovlige underskrift fra 1994 ble strøket, Ernas er underveis. At EU demonstrerer sin splittelse og maktesløshet nå under koronakrisen, som ellers, blir oversett. Flyene sørover flyr snart igjen. Så får bussene heller kjøre nordover.
For meg er det ikke det minste rart at AP faller på målingene og kanskje blir den store taperen ved stortingsvalget neste år. Så er jeg glad flere aviser nå, som meg, ser at partiledelsen er mer opptatt av valgseier for å innta maktposisjoner, enn å gjennomføre et politisk program. For nå skal Jonas og co "forene oljearbeideren og miljøaktivisten" og samle venstresiden rundt en «Grønn ny giv». Akk ja, enda en spekulativ skrivebordsteori fra Youngstorget mer enn realpolitikk. Og da er det kanskje ikke nok med partifanatikernes stemmer. De som er igjen.
De røde har en underlig logikk. De hater alt som er blått og smaker av kapitalisme. Samtidig som de hele livet, fra vugge til grav, kjemper for å bli, ja, nettopp: kapitalister -med så høy lønn og status som mulig. Og tar i bruk alle kapitalistiske knep for å nå dit. Som Bjørnar som startet på fjøsgulvet, ble under APs vernende hånd; lokalpolitiker, fylkespolitiker og nå vil han sannelig inn på Stortinget som rikspolitiker. Ironien ligger i at han for folk og velgere flest er politisk usynlig, tross sin knelende lojalitet til partiet og Jonas som sikrer ham suksessen. For hva har han egentlig gjort for landsdelen som gjør ham fortjent til godene på Stortinget?! Bortsett fra å smile og være fin på håret.
Og ikke akkurat være kjent for å stikke hodet sitt ned i sanden...
Gyrid er ordinert prest i Den norske kirke. Iført prestekjole ber hun hver søndag kl 1300 ti bønner til Allah på Kunstnernes hus. Ja, tenk det! Og noen bønner er selvskrevet. Avslutningsvis synger hun ikke bønnen "Kjære Gud..", men: "Kjære Allah, jeg har det godt.." Hun mener at "kirken har vært i majoritetsposisjon i tusen år i Norge, i fem hundre nært knyttet opp mot den sekulære makta. Islam er i en minoritetsposisjon..". Moralen hennes er altså omsorg for små og vergeløse? Og da må selvfølgelig islam heies fram og få enda mer fotfeste og makt. Det er nesten uvirkelig at hun kan spotte egen religion på denne måten. Til applaus fra bispekollegiet -for kunstnerisk utfolding, og ikke minst fra muslimske ledere.
Oh yes, yes, Mr. President, I am still your biggest fan..!
(Og tallenes tale er soleklar, USA går så det griner under Donalds ledelse. Selv om et samlet media prøver å gi inntrykk av det motsatte. De vet nok ikke bedre, stakkar.)
Akk ja, våre myndighetspersoner lager regler for oss, men hever seg selv over dem, som vanlig. Som når statssekretær i samferdselsdept'et og nestleder Ingelin i KrF drar på ferie i Sverige trass sin egen regjerings reiseråd. For å tilbringe sommerferien i Småland i Sverige sammen med familien. Mens vi andre frarådes reiser til vårt koronaherjede naboland. Samtidig tar sykehusene våre inn utestede svenske leger og sykepleiere for å arbeide i norsk helsetjeneste. Kan jeg kalle det et opplagt selvmål?