Så kan det vel
saktens hende at min generasjon nærmer seg den siste som har hesjet og kjørt
tørrhøy inn på låven. Og dermed opplevd duften av høyet under innkjøringen og
etterpå på låven; har det som sitt ettersommerminne. Sammen med varme og tørre
dager.
Og ei utmark som var
skogløs og snauspist av kreaturene på beite…