Paradokset

Om jeg kan si det sånn, synes å være at siden all den østrogenfulle fornuften er havnet i hjertet og ikke i hodet, blir ellers fornuftige damer totalt ufornuftige. Sett fra sofakroken, i hvert fall. Det nok derfor partiet deres er under sperregrensen.

Det er kanskje en lykke…

Gumle Gåsegg

Straks snøen regnet bort, er hun her, grågåsa. Som et av flere sikre vårtegn. Og jeg går rundt og minnes en gang i tidlig barndom da jeg sporet opp et gåsereir og tok med meg hjem et av de store eggene. Kokte det og hadde pålegg både til kvelds og til frokost neste dag. Nåja, det var den gang da jeg hadde matlyst som Mumle Gåsegg.

Men aldri fikk samme styrken…

Mager kost

De bryr seg ikke særlig, om det rusler en kar forbi borti skogbrynet. En de sikkert har sett før og vet han skal videre; til hytta eller en nut i nærheten. Og er ufarlig om han uroer dem i spisingen. Så maten er viktigst akkurat nå.

Selv om det er mager kost…

Åpent vindu

«Det skriker fra Kverrvilljuvet» var det som falt meg inn her forleden da jeg kjørte forbi Urdstabben. Tittelen på boka av Mikkjel Fønhus som satte varige spor i et unggutthode og kanskje la et solid grunnlag for gleden i å oppleve naturen. For akkurat her skriker rovfugl om man gjør et stopp og blir sittende en stund i bilen med åpent vindu og en kaffekopp til selskap.

Og det er kanskje alt man har bruk for…

I utakt

ytterst uverkeli

beint ut d Merkeli

at spøkelse jakta

på dama me makta

ho landet legg åpent

og folk syns d tåpent

På vent

Nå er det ikke alltid like lett å være medmenneske, den som forstår og gir trøst og trygghet. Når generasjoners vante normer og regler utsettes for påkjenning fra de fremmede i daglige prøvelser og det må et kjølig hode til for finne grensen mellom takknemmelighet og rå utnyttelse.

Samt et hjerte på vent…